10 fakta om Afrikas høyeste fjell

Oppdag interessante fakta om Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell og verdens høyeste frittstående fjell. Visste du at Kilimanjaro ikke er 1 fjell, men består av 3 gamle vulkaner? Eller at klatrere vanligvis bruker 6-8 dager på å bestige denne markante toppen, mens enkelte rekordholdere har gjennomført bestigningen på bare 6-8 timer? Og at det finnes flere ruter å velge mellom når du starter bestigningen? Fra særpreget planteliv til vide utsyn har Kilimanjaro, «det skinnende fjellet», mange overraskelser. I denne artikkelen ser vi nærmere på dette kjente fjellet. Enten du er en erfaren fjellklatrer eller bare nysgjerrig på naturens egenart, kan du bli med når vi går gjennom interessante fakta om Kilimanjaro, presentert av Altezza Travel.

Fakta 1: Kilimanjaro er en av de 7 toppene

De 7 toppene er de høyeste fjellene på hvert av de 7 kontinentene. Likevel finnes det en interessant vri: Listen over disse toppene omfatter faktisk 9 fjell, ikke bare 7. Det skyldes at definisjonen av kontinenter og grensene mellom dem kan variere. La oss først se nærmere på Europa og Australia. I Europa dreier diskusjonen om kontinentets høyeste topp seg om 2 kjente fjell: Mont Blanc i Alpene og Elbrus i Kaukasus. Når spørsmålet er hvor grensen mellom Europa og Asia går, gir geologer, historikere og særlig politikere ulike svar. Alt handler om hvordan Kaukasusfjellene, med Elbrus som midtpunkt, blir kategorisert.

I Australia er situasjonen enda mer sammensatt. Hvis vi ser på kontinentet i tradisjonell forstand, er det høyeste punktet Mount Kosciuszko i de australske alpene. Hvis vi derimot ser på Australia som land, er det høyeste punktet Mawson Peak, en vulkan på Heard Island langt ute i Indiahavet. Øya ligger faktisk nærmere Madagaskar enn Australia. Geologisk sett er det høyeste punktet på den australske tektoniske platen Puncak Jaya, også kjent som Carstensz Pyramid, i Indonesia. Den nederlandske oppdageren Jan Carstensz så fjellet første gang på 1600-tallet, men observasjonen hans ble latterliggjort i Europa fordi han hevdet å ha sett en isbre i tropene. Kilimanjaro, det afrikanske fjellet, har en lignende historie. Da den tyske oppdageren Johannes Rebmann på midten av 1800-tallet rapporterte om et snødekt fjell ved navn Kilima-Njaro nær ekvator, ble rapporten møtt med vantro i Europa. Det har derimot aldri vært tvil om høyden på Kilimanjaro, i motsetning til Mount Kosciuszko, der navnet ble knyttet til ulike topper avhengig av hvilken som ble regnet som høyest. Kilimanjaro har alltid hatt rollen som Afrikas høyeste fjell, og har dermed en plass blant de 7 toppene.

Lignende diskusjoner oppstår når man skal fastslå de høyeste toppene i Asia, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Antarktis. Her er den komplette listen over fjellene som kan inngå blant de «7 toppene», sortert etter høyde i synkende rekkefølge:

• Everest, også kjent som Sagarmatha, i Asia, 8 848 meter høyt, i Himalaya på grensen mellom Kina og Nepal.
• Aconcagua i Sør-Amerika, 6 961 meter høyt, i Andesfjellene i Argentina.
• Denali, også kjent som Mount McKinley, i Nord-Amerika, 6 190 meter høyt, i Alaska Range i USA.
• Kilimanjaro-toppen Kibo i Afrika, 5 895 meter høy, i Nord-Tanzania
• Elbrus i Europa, 5 642 meter høyt, i Kaukasusfjellene i Russland.
•  Mont Blanc i Europa, 4 810 meter høyt, i Alpene på grensen mellom Frankrike og Italia.
• Vinson i Antarktis, 4 892 meter høyt, i Ellsworth Mountains, uten tilknytning til noe bestemt land.
• Mount Kosciuszko i Australia, i den sørlige delen av Great Dividing Range, 2 228 meter over havet.
• Puncak Jaya eller Carstensz Pyramid i Oseania, 4 884 meter over havet, i Maoke Range på Indonesias territorium.

Som du ser, omtales Kilimanjaros høyeste topp ofte med sitt populære navn, og ikke det offisielle navnet Kibo. Det er verdt å merke seg at Kilimanjaro ikke er ett enkelt fjell, men et massiv som består av 3 vulkantopper. Det er enda et interessant faktum om «Afrikas tak».

Fakta 2: Kilimanjaro består av 3 vulkaner

Mange tror at Kilimanjaro er ett fjell med snøkappe, som reiser seg over den grønne savannen i hjertet av Afrika. Virkeligheten er mer interessant. På grunn av store geologiske prosesser under Øst-Afrikas overflate for millioner av år siden gjennomgikk jordskorpen nettopp her store endringer.

La oss se på denne gradvise prosessen i et planetarisk perspektiv. Under Afrika ligger en stor litosfæreplate som bærer både kontinentet og havområdene rundt. Denne platen har sprukket opp i deler som sakte beveger seg fra hverandre. Vi kan allerede se hvordan den arabiske platen, som bærer Den arabiske halvøy, brøt løs og kolliderte med Eurasia. Resultatet ble Rødehavet og fjellsystemer i Tyrkia og Iran. Nå er også den somaliske platen i ferd med å løsne fra den afrikanske platen og bevege seg østover. Om noen millioner år vil Øst-Afrika bli en øy og kollidere med Den arabiske halvøy. Denne prosessen kalles riftdannelse.

 Det er nettopp denne riftdannelsen som førte til at Kilimanjaros 3 vulkaner ble dannet, sammen med alle de andre vulkanene og fjellsystemene i Great Rift Valley. Den samme prosessen skapte også de store afrikanske innsjøene, blant dem den dypeste, Tanganyikasjøen.

Først strømmet magma opp og dannet Shira-vulkanen for over 2 millioner år siden. I dag er det svært lite igjen av Shira. Ser du Kilimanjaro fra sør, kan du se «skulderen» på det langstrakte fjellet til venstre. Krateret har nesten kollapset helt som følge av den nyeste vulkanen, og bare en kort rygg med moderat høyde står igjen. Dette sammenraste krateret er kjent som Shira-platået.

Den neste som oppsto, var Mawenzi-vulkanen. Det skjedde for omtrent 1 million år siden. Vulkanen hadde 2 utbrudd og ble deretter utsatt for erosjon. I dag ligger den øst for Kilimanjaros sentrum, med et krater som består av eroderte, spisse topper. For å bestige den kreves teknisk erfaring og klatreutstyr.

Alle som legger ut på bestigningen av Kilimanjaros topp går mot toppen av den yngste vulkanen, Kibo. Den ble dannet for litt over 500 000 år siden og står fortsatt midt i fjellmassivet. Den er et kjent symbol på Afrika og tiltrekker seg titusenvis av fotturister hvert år. Det siste utbruddet fant sted for over 500 år siden.

På hver side av disse 3 hovedvulkanene ligger mindre kraterformasjoner. De viser at magma har brutt ut i ulike retninger, og at Kilimanjaro tidligere hadde intens vulkansk aktivitet. Spor etter utslyngede vulkanske bergarter finnes over store avstander, blant annet ved Nyumba ya Mungu-sjøen sørøst for fjellet og i nabolandet Kenya i nord.

Her er høydene på hovedtoppene til Kilimanjaros 3 vulkaner:

• Shira – cirka 3 962 meter
• Mawenzi – 5 149 meter
• Kibo – 5 895 meter. 

Det er nettopp høyden på den siste som trekker klatrere fra hele verden, fordi de ved å nå toppen kan krysse av for det 4. høyeste fjellet på listen over de 7 toppene.

Fakta 3: Det finnes flere ruter til toppen av Kili

Mens de fleste reisende som bestiger verdens høyeste fjell, Everest, bare kan gå opp via 2 ruter, finnes det flere stier som fører til toppen av Kilimanjaro. De mest populære omfatter 6 ruter. Altezza Travel kan guide deg på alle disse:

• Lemosho 
• Marangu 
• Rongai 
• Machame 
• Northern Traverse
• Umbwe 

Det finnes også andre ruter som er mindre populære eller direkte farlige, som Western Breach. Ansvarlige selskaper tar ikke med kunder dit på grunn av vanskelighetsgraden og risikoen ved slike ekspedisjoner.

Marangu er en av de mest populære rutene blant nye klatrere. Det er den eneste ruten der deltakerne sover i trehytter med enkle fasiliteter i stedet for telt. Dette særtrekket ved Marangu har også en ulempe: Ruten er ofte travel, og antallet personer hyttene i leirene kan ta imot, er begrenset. Bruken er delvis forståelig i regnfullt og vindfullt vær, så lenge du ikke har noe imot å dele rom med andre og sove i køyeseng.

Et program for å bestige Kilimanjaro via Marangu-ruten omfatter minimumstiden som trengs for akklimatisering: 5 eller 6 dager i fjellet. Ekspedisjonene starter ved nasjonalparkens port med samme navn, i utkanten av den kjente byen Moshi. Det er en lun by som fortsatt bærer minner fra 1900-tallet og spor etter både tysk og britisk innflytelse.

 Det var langs traseen til denne nåværende ruten at den tyske klatreren Hans Meyer og den østerrikske klatreren Ludwig Purtscheller ble de første som besteg Kilimanjaro i 1889. Marangu omtales noen ganger som «Coca-Cola-ruten». Dette historiske navnet settes opp mot «Whiskey-ruten», som tradisjonelt brukes om Machame-ruten.

Machame er en av de vakreste rutene, og tar reisende gjennom tropisk skog og alle de andre klimasonene på det afrikanske fjellet. Ruten ligger vest for Marangu og regnes også som svært populær. Den starter ved porten med samme navn, ytterst i det landlige distriktet som også har samme navn som ruten. Overnatting på Machame-ruten, som på alle de påfølgende rutene, skjer i telt.

Machame-ruten gir klatrere 6 eller 7 dager i fjellet. Antallet dager ekspedisjonsdeltakerne bruker, avhenger av erfaringen deres og hvor godt de er forberedt på akklimatisering. Et lengre program gir mer gradvis tilvenning til høyden og en jevnere bestigning.

Lemosho er en av de mest interessante og naturskjønne rutene på Kilimanjaro. Populariteten kom forholdsvis nylig, men ruten ser ut til å kunne bli den mest populære av alle stiene til Uhuru. Den begynner ved den vestlige Londorossi-porten og krysser de åpne områdene på Shira-platået, et åpent panoramalandskap der den første av Kilimanjaros 3 vulkaner en gang sto.

Lemosho følger en rute borte fra de travle rutene i sørøst, noe mange setter pris på når de vil unngå kø både på stien og i teltleirene. Denne varierte ruten starter med transport opp i høyden til 3 500 meter. Det kompenseres senere med et flerårig og godt gjennomtenkt akklimatiseringsprogram på 6, 7 eller til og med 8 dager i fjellet.

Rongai er en av rutene som krysser Kilimanjaros nordlige skråning. Stien begynner ved Nalemuru-porten og gir klatrere mulighet til å se ikke bare Tanzania, der den kjente vulkanen ligger, men også nabolandet Kenya med Amboseli nasjonalpark, fra betydelig høyde.

Rongai tar klatrere over platået mellom de 2 gjenværende vulkanene på Kilimanjaro, Mawenzi og Kibo. Det er den eneste ruten som i sin helhet går langs fjellets nordlige skråning. Et særtrekk ved ruten er den begrensede nedbøren på nordsiden av Kilimanjaro. Det gjør at klatrere ofte får stort sett regnfritt vær, også i regntiden, når reisende på andre ruter må håndtere krevende værforhold i stor høyde.

Northern Traverse er en rute som går rundt Kilimanjaro på nordsiden, slik navnet antyder. Det er den lengste ruten, med 8 dager med fjellvandring. Den starter ved den samme Londorossi-porten på vestsiden som Lemosho-ruten, og tar deretter klatrere gjennom krevende, men interessante partier på fjellets nordlige skråning, før den til slutt fører dem til høydeleiren på østsiden av vulkanen. Reisende på denne ruten får dermed oppleve Kilimanjaro fra 3 ulike sider.

Northern Traverse byr på en innholdsrik fottur med storslått utsikt, et godt lagt opp akklimatiseringsprogram og færre klatrere langs hele stien. Det er den dyreste ruten, men for mange er den verdt investeringen. Hvis noe kan gjøre ruten enda mer særpreget, er det å stige ned i Kibo-krateret og tilbringe en natt i den gamle kalderaen under stjernehimmelen ved ekvator.

Til slutt er Umbwe  en av de korteste rutene, og går direkte fra porten med samme navn mot Uhuru-toppen. Det er en 6-dagers fjellreise som først og fremst velges av erfarne fjellklatrere og ekstremsportutøvere som vil sette rekorder, krysse isfelt eller forsøke tekniske bestigninger på Mawenzi. Vi kommer tilbake til noen av disse rekordene senere i artikkelen.

I enkelte spesielle tilfeller, for eksempel ved forsøk på bestemte rekorder eller når klatrere tar utfordringen med å bestige breer eller Mawenzi, kan man velge alternative ruter som kombinerer mer enn halvparten av seksjonene på hovedrutene. I tillegg finnes en ekstrem rute kalt Western Breach, som går gjennom steinsprangområder skapt da en lavavegg kollapset. Området er utsatt for hyppige steinsprang, og tragisk nok omkommer klatrere der med noen års mellomrom. Det er viktig å merke seg at denne ruten ikke er kommersielt tilgjengelig.

Fakta 4: Kili er verdens høyeste frittstående fjell

Når du når toppen av Kilimanjaro, møter du et skilt som slår fast at du ikke bare står på Afrikas høyeste punkt, men også på verdens høyeste frittstående fjell. Og påstanden er godt begrunnet.

3 vulkaner danner ett samlet fjellmassiv, noe som teknisk sett gjør dem til ett fjell. Det finnes faktisk ingen andre fjell eller fjellkjeder på mange kilometers avstand. Dette massive komplekset reiser seg over savannene i Tanzania og Kenya og måler 45 ganger 90 kilometer. Dermed har Afrikas største stolthet og et UNESCO-verdensarvsted status som verdens høyeste frittstående fjell. Det finnes likevel et viktig forbehold: Denne rekorden utelukker undervannsfjell.

Hvis vi ser på hele jordens faste overflate, går tittelen som verdens høyeste frittstående fjell til Mauna Kea på Hawaii. Målt fra foten overgår det faktisk også Everest, som er 8 848 meter over havet. Mauna Keas fulle høyde er 10 203 meter. Etter den mer vanlige målemetoden ligger Mauna Kea derimot 4 207 meter over havet.

Det finnes også en annen interessant forbindelse mellom Kilimanjaro og Mauna Kea. Flere dager i året blir toppen av den hawaiiske vulkanen hvit av snøfall. På hawaiisk betyr vulkanens navn «Hvitt fjell». Selv om opprinnelsen til navnet Kilimanjaro fortsatt er uklar, peker den vanligste teorien mot en lignende forklaring på navnet «det skinnende fjellet».

Fakta 5: Navnet på fjellet er fortsatt et mysterium

Den vanligste teorien om opprinnelsen til fjellets navn sier at det består av 2 swahiliord som betyr «det skinnende fjellet». Det viser til snøen som glitrer på toppen i sollyset. Går vi nærmere inn i ordets etymologi, finner vi likevel noen unøyaktigheter og en viss tøying av fakta. Det kan forklares med at europeiske oppdagere misforsto språkene til lokalbefolkningen, og med at folkene i denne delen av Afrika ikke bare snakker swahili, men også sine egne lokale språk. I dagens Tanzania snakkes det for eksempel mer enn 120 språk. Det er mulig at ord fra flere språk, ikke bare swahili, har funnet veien inn i fjellets navn.

Chaga-folket, som tradisjonelt har bodd i områdene sør for Kilimanjaro, snakker chaga. Én tolkning av navnet Kilimanjaro på chaga antyder at det består av ordene «kilelema» og «njaare», som sammen kan bety «umulig for en fugl». Det viser trolig til fjellets høyde. Denne forklaringen motsier likevel det faktum at chaga-folket ikke oppfatter Kilimanjaro som ett fjell, men som 2 separate fjell, hvert med sitt eget navn.

 Navnene på de 2 toppene, Kibo og Mawenzi, er derimot langt klarere. Navnet «Kibo» kommer fra chagaordet «kipoo», som betyr «flekkete» og viser til de mørke, spraglete bergartene mot bakgrunnen av hvit snø. «Mawenzi» kommer på sin side fra «kimawenze» på chaga, som betyr «brutt» eller «taggete», og beskriver fjellets ytre form med den røffe toppen. Det finnes også forklaringer knyttet til ordene «leopard» og «karavane» på chaga, som kan ha pekt mot elfenbens- og slavehandlere som reiste i karavaner fra det indre av kontinentet til kysten. Disse forklaringene passer likevel dårlig med at chaga-folket verken har, eller har hatt, ett samlet navn på fjellet.

 Det finnes også en teori om at den andre delen av navnet kan spores tilbake til maasaispråket . I så fall kan ordene «ngaro» eller «ngare», som betyr «vann» eller «kilde», ha blitt misforstått av europeere som «Kilimanjaro». Det fantes også en forestilling om at den andre delen av ordet kunne vise til åndene som bodde på fjellet og frøs alle som forsøkte å bestige det. Denne forestillingen var imidlertid vanligere blant folk ved fjerne kyster enn blant dem som bodde ved foten av fjellet. Derfor virker også denne forklaringen usikker.

Noen forskere har foreslått å dele fjellets navn på en annen måte enn den tradisjonelle «kilima» og «ndjaro», noe som gir nye tolkninger. Men dette ser ut til å gjøre saken enda mer komplisert. Konklusjonen er at det fortsatt ikke er fullt ut avklart hvorfor vi kaller fjellet Kilimanjaro. Én ting er likevel sikkert: Å bestige Kilimanjaro er mulig for enhver frisk person, og krever ikke noe ekstraordinært.

Fakta 6: Å bestige Kilimanjaro krever ikke klatreutstyr

Å nå toppen av Kilimanjaro er mulig for alle som er målbevisste, friske og villige til å følge profesjonelle råd. Spesiell trening eller uvanlige fysiske forutsetninger er ikke nødvendig for å delta i bestigningen. For dem som vurderer å bestige fjellet på 5 895 meter, er det også godt å vite at du ikke trenger spesialsko, tau, isøkser eller annet avansert utstyr som brukes av klatrere på bratte fjellvegger, breer og skarpe klippetopper. Klatreutstyr er ikke nødvendig.

Alt du trenger av utstyr, er riktige klær, solide sko, vandrestaver og noen personlige ting som termos og vanntett pose til elektronikk. Hvis du skal på fjellekspedisjon med Altezza Travel og mangler noe utstyr, trenger du ikke å bekymre deg. Vi har det du trenger. Du kan leie alt fra lageret vårt ved foten av Kilimanjaro. Du kan se gjennom utstyrslisten

for ekspedisjonen til «Afrikas tak» på forhånd. Ta en titt, så ser du at den ikke inneholder profesjonelt klatreutstyr.

Det betyr likevel ikke at det krever liten innsats å bestige Kilimanjaro. Det betyr bare at sjansene dine for å nå toppen er betydelig høyere enn på for eksempel topper i Himalaya.

Fakta 7: Jo lengre program du velger, desto større er sjansen for å nå toppen

Kilimanjaro blir stadig mer populært, og flere vil teste egne ferdigheter på et av verdens mest kjente fjell. Hvert år reiser rundt 50 000 personer til Tanzania for dette formålet, med unntak av et par år da global reiseaktivitet var betydelig redusert på grunn av covid-19-pandemien. Til tross for tilstrømmingen av reisende finnes det ingen komplett og oppdatert statistikk over hvor mange som lykkes med Kilimanjaro-bestigninger.

Ulike kommersielle selskaper har sine egne beregninger, og hos Altezza Travel har vi etter 10 års erfaring samlet våre egne data, som gjør det mulig å trekke en generell konklusjon. De offisielle tallene fra Kilimanjaro nasjonalparks forvaltning er begrenset til statistikk fra 15 år tilbake. En viktig svakhet er at det den gangen fantes mange ekspedisjoner med kortere varighet på 5 til 6 dager. Den viktigste faktoren som påvirker om bestigningen lykkes, er likevel varigheten. Jo lenger gruppen er i fjellet, desto bedre blir akklimatiseringen for deltakerne, og i de fleste tilfeller øker sjansen for å nå toppen. Det er verdt å merke seg at gjennomsnittlig varighet på ekspedisjoner har økt de siste 15 årene.

 Hvis vi legger de utdaterte tallene fra nasjonalparkadministrasjonen til grunn, er suksessratene som følger:

• 64 % vellykket toppforsøk på 7-dagers ruter
• 85 % vellykket toppforsøk på 8-dagers ruter

Vi kan legge til at mye har endret seg siden denne statistikken ble publisert i 2006, særlig når det gjelder tjenestene som leveres av selskaper som Altezza Travel. I tillegg til ekspedisjonens varighet påvirkes resultatet av guidenes profesjonalitet, kvaliteten på utstyret, maten som serveres, medisinsk oppfølging, tilgang på oksygensystemer for å støtte kroppen i stor høyde og andre viktige organisatoriske detaljer. Nivået på alle disse faktorene har blitt betydelig bedre de siste årene.

Suksessraten for Altezza Travel-kunder på 7-dagers Lemosho-ruten er i dag 93,9 %. Du kan legge dette tallet til grunn når du velger oss som fjelloperatør og dette optimale programmet. Det er verdt å merke seg at 7-dagers Lemosho-ruten er den mest vellykkede i vår brede erfaring, med en noe høyere suksessrate enn samme rute over 8 dager. Sørg derfor for å sette av nok dager til å bestige Kilimanjaro, med mindre målet ditt er en fartsrekord i skyrunning.

Fakta 8: De raskeste bestigningene av Kilimanjaro tok bare timer

Den gjeldende rekorden for raskeste bestigning til toppen av Kilimanjaro holdes av Karl Egloff, som fullførte bestigningen på 4 timer og 56 minutter i 2014. Han brukte Umbwe-ruten, som vi tidligere omtalte som den korteste og mest praktiske ruten for rekordforsøk. Skyrunneren startet løpet via Umbwe og dreide ved Barranco Camp mot Western Breach, der han nådde toppen gjennom dette krevende partiet.

 En av de tidligere rekordene tilhørte, og tilhører muligens fortsatt, Simon Mtuy fra Tanzania, som fullførte hele turen tur-retur på samme Umbwe-rute på 9 timer og 19 minutter. Det som skiller rekorden hans ut, er at han ikke fikk hjelp fra andre, men bar sitt eget vann, mat og klær. Rekorden ble satt i 2006.

 Når det gjelder den raskeste Kilimanjaro-bestigningen av en kvinne, holdes rekorden av Anne-Marie Flammersfeld fra Sveits, som nådde toppen på 8 timer og 32 minutter. Hun fulgte den samme Umbwe-ruten og gikk ned via den tradisjonelle Mweka-ruten. Rekorden ble satt i 2015, da hun var 37 år. For øvrig er klatrernes alder en annen uoffisiell konkurransekategori på Kilimanjaro.

Fakta 9: Kilimanjaro ble besteget av en 89 år gammel kvinne

I 2015 nådde Anne Lorimor fra USA toppen av Afrikas høyeste fjell i en alder av 85 år. Rekorden hennes varte imidlertid bare noen måneder, for samme år nådde den russiske klatreren Angela Vorobyeva toppen, 86 år gammel . Angela Vorobyeva klatret for øvrig med Altezza Travel og fulgte Lemosho-ruten.

I 2017 besteg Fred Distelhorst fra USA Kilimanjaro i en alder av 88 år, satte ny rekord og inspirerte mange til å bestige det snødekte fjellet nær ekvator.

Den amerikanske kvinnen ville imidlertid ikke gi seg uten kamp, og i 2019 klarte hun å gjenta suksessen. Som 89-åring ble Anne Lorimor innehaver av en ny rekord som fortsatt står. Det er verdt å merke seg at begge amerikanerne brukte ekstra oksygen under toppstøtet, mens den russiske klatreren gjennomførte prestasjonen uten hjelp. Det gjør henne til den eldste personen som har besteget Kilimanjaro uten bruk av oksygen på flaske.
I 2027 markerer 100-årsjubileet for Sheila MacDonalds historiske bestigning at det er 100 år siden den første kvinnen nådde Kilimanjaros topp. Siden den gang har tusenvis av kvinner fra hele verden fulgt i hennes fotspor, og kvinnelige klatrere setter nå jevnlig rekorder i fart, alder og utholdenhet på fjellet.

Fakta 10: Kilimanjaro har mange særegne planter

Et annet interessant faktum om Afrikas høyeste fjell er at det har planter som ikke finnes noe annet sted. Floraen på Kilimanjaro er svært rik, med opptil 2 500 plantearter. Mangfoldet skyldes flere faktorer: nærheten til ekvator, fjellets høyde og varme vinder fra Indiahavet.

Det finnes flere arter som er unike for denne regionen, såkalte endemiske planter. Den mest imponerende er kanskje Dendrosenecio kilimanjari. Denne store kjempekurvplanten har en kraftig stamme og særegne greiner, noe som har gitt den kallenavnet «kjempekandelaber». Alle lignende kjempekurvplanter vokser bare i Øst-Afrika. Det finnes rundt 10 arter og underarter, hver med tydelige kjennetegn og spredt over ulike fjellsystemer i regionen. Det finnes for eksempel en art som er knyttet til Rwenzori- og Virunga-fjellene, flere arter i Aberdare Range og på Kenya-fjellet, en art på Elgon-fjellet og en egen art som vokser på Meru-fjellet og andre høyereliggende områder.

Alle disse artene hadde en felles stamform, men senere klarte plantene på en eller annen måte å spre seg til ulike fjell i Øst-Afrika og utvikle seg uavhengig innenfor lukkede høyfjellsøkosystemer. De vokser utelukkende i den afroalpine sonen, i en høyde på omtrent 2 800 til 4 500 meter over havet.

Dendrosenecio kilimanjari blir opptil 10 meter høy, med en tykk, ugreinet stamme og en krone av 30-120 bladrosetter øverst. Kjempekurvplantene vokser 3-5,5 cm i året, noe som tyder på at de høyeste plantene er rundt 250 år gamle.

Planten lagrer vann i stammen, slik at den kan overleve tørre perioder. Tilpasningene disse kjempekurvplantene har til livet i stor høyde, er interessante. I tillegg til den store størrelsen, som gjør at plantene kan rage over den høye røsslyngen på de afroalpine høyfjellsengene og vinne konkurransen om sollys, har de flere andre tilpasninger. Blant annet kan bladene lukke seg til en nattknopp når det blir for kaldt, de kan samle polysakkaridholdige væsker som danner iskrystaller, som en naturlig frostvæske, og stammen isoleres av døde blader, på samme måte som hos palmelignende planter.

Likevel er det mest slående faktumet om de østafrikanske kjempekurvplantene at alle artene stammer fra 1 enkelt stamform som oppsto på Kilimanjaro for omtrent 1 million år siden. I dag finnes det 2 underarter av kjempekurvplanter på fjellet: Dendrosenecio kilimanjari og Dendrosenecio johnstonii. Alle de andre artene er etterkommere av den opprinnelige Kilimanjaro-planten og utviklet seg isolert på andre fjell i regionen. Den nøyaktige prosessen bak hvordan de koloniserte fjell så langt fra Kilimanjaro, er fortsatt et mysterium for forskerne.

Har du lyst til å se landskapene vi har omtalt i denne artikkelen, kan du ta kontakt med oss. Vi hjelper deg med å planlegge en reise til Afrikas høyeste fjell. Ta kontakt, så begynner vi å planlegge ekspedisjonen til Afrikas høyeste topp.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler