En kort guide til Tanzanias folkegrupper

Å reise til Tanzania beskrives ofte som en reise tilbake til menneskehetens opprinnelse. Landet er kjent for sitt særegne dyreliv og vakre strender, men Tanzania er også et av verdens mest kulturelt mangfoldige land. Høye og verdige Maasai-nomader, Hadza-jegere med gamle tradisjoner, motstandsdyktige og frihetskjære Hehe, dyktige Makonde-håndverkere og Chagga-handelsfolk og bønder lever side om side og former et samlet Tanzania.

Hvor mange folkegrupper finnes det i Tanzania?

Tanzania har over 120 ulike folkegrupper, spredt over hele landet. Hver folkegruppe har sitt eget språk og sine egne tradisjoner og skikker.

De fleste folkegruppene i Tanzania kan føre røttene sine tilbake til bantufolkeneBantu er en gruppe folk som snakker språk i den bantuiske språkfamilien og bor i store deler av det sørlige Afrika. De finnes også i Sentral-, Vest- og Øst-Afrika sør for Sahara. Ifølge forskeres anslag snakker over 300 millioner mennesker disse språkene i dag. Det er en av verdens største språkfamilier.. Bantuene, Sentral-Afrikas opprinnelige innbyggere, migrerte gradvis østover, sørover og vestover gjennom flere tusen år og delte seg i ulike folkegrupper.

I dette blogginnlegget har vi samlet en kort oversikt over flere interessante og innflytelsesrike folkegrupper, som en introduksjon til det kulturelle mangfoldet i dagens Tanzania.

Sukuma-folket

Sukuma-folket, en av de bantuiske folkegruppene, er landets største etniske gruppe og utgjør rundt 16 % av Tanzanias befolkning. Sukuma bor nord i landet og langs den sørlige delen av kysten ved Victoriasjøen.

Sukuma driver først og fremst med jordbruk, og økonomien deres er tett knyttet til området rundt Victoriasjøen. De dyrker sorghum, mais, hirse, ulike typer jordnøtter, søtpoteter, kassava, erter og ris, hovedsakelig i vestlige og sørlige områder, samt salgsavlinger som bomull og sesam. 

Husdyrhold spiller også en viktig rolle i økonomien. Sukuma er kjent for storfehold. Noen husdyrprodukter, særlig melk og smør, brukes av familien, mens andre, spesielt huder, selges. Inntektene brukes til å betale skatt eller byttes mot korn. For Sukuma er kyr, geiter og sauer ikke bare kilder til inntekt og mat, men også kulturelle symboler på rikdom og sosial status.

Sukuma-kulturen har rike musikk- og dansetradisjoner, særlig dansen "Bugobobobo" eller bare "Ngoma". Denne fargerike opptredenen er et viktig innslag i Sukuma-fester og seremonier. Musikk og dans brukes til å føre forfedrenes historier, tro og kunnskap videre fra generasjon til generasjon.

Sukuma æret tradisjonelt forfedrenes ånder og trodde at de beskyttet helsen til levende familiemedlemmer. I dag er mange av dem kristne. Sukuma er også kjent for å bruke planter og dyr i tradisjonell medisin, som de regner som mer effektiv enn vestlig medisin.

Sukuma er i hovedsak et matriarkalsk samfunn, selv om polygami fortsatt er vanlig blant mange av medlemmene.

Sukuma er delt i 2 separate grupper, Kimakia og Kisomayo, som snakker sukuma og swahili. De er nært beslektet med Nyamwezi, som bor i nærheten, og deler noen kulturelle trekk med dem.

Nyamwezi-folket

Nyamwezi er den nest største etniske gruppen i Tanzania etter Sukuma. I dag identifiserer rundt 2 millioner tanzanianere seg som Nyamwezi. Medlemmene av folkegruppen bor på slettene i regionene Tabora, Shinyanga og Mwanza. Navnet "Nyamwezi" betyr "månefolket" og viser til gamle tradisjoner knyttet til månedyrkelse.

De fleste i denne gruppen bodde tidligere tett sammen i små landsbyer, men på 1800- og 1900-tallet spredte mange undergrupper seg til ulike bosetninger. Selv om språket, skikkene og tradisjonene deres har felles røtter med Sukuma, har Nyamwezi utviklet egne kulturelle særtrekk.

Over tid har Nyamwezi blitt påvirket av islam og kristendom, men de religiøse forestillingene deres, basert på ærefrykt for månen, ånder og forfedre, har bestått. I tradisjonelt Nyamwezi-samfunn spilte forfedrenes ånder en viktig rolle i dagliglivet. Man trodde at forfedrene kunne påvirke de levende både positivt og negativt, og ulike ritualer og former for tilbedelse hadde som mål å blidgjøre disse åndene.

Som mange av Tanzanias folkegrupper tjener de fleste Nyamwezi penger på å selge jordbruksavlinger, der ris og sorghum er de 2 vanligste produktene.

Chagga-folket

Chagga er landets 3. største etniske gruppe. De bor i de sørlige skråningene av Kilimanjaro og Meru-fjellet. Ifølge enkelte anslag teller Chagga over 1,5 millioner mennesker. Chagga er en bantuiske folkegruppe og driver hovedsakelig med jordbruk og husdyrhold.

I hvert tradisjonelle Chagga-hjem finnes det en stor husholdningshage der de dyrker et bredt utvalg av vekster, som kaffe, bananer og andre frukter: appelsiner, sitroner og avokado, i tillegg til sukkerrør, blomster, grønnsaker og noen tradisjonelle urter. Mange familier holder også kyr og høns. Familiene bor vanligvis i 1-etasjes betonghus med bølgeblikktak. Chagga praktiserer en tradisjon kjent som "kihamba", der jord går i arv fra generasjon til generasjon gjennom mannslinjen.

I dag har knapphet på jord endret den økonomiske strukturen i folkegruppen. Mange Chagga arbeider nå som lønnsarbeidere i store byer, men dyrker fortsatt kaffe som salgsavling. Takket være tilgang til Kilimanjaros fruktbare vulkanske jord og effektive jordbruksmetoder har Chagga blitt den mest velstående av Tanzanias folkegrupper. Selv om de dyrker andre vekster, er det arabicakaffen som står for mesteparten av inntekten deres.

På grunn av den geografiske beliggenheten arbeider mange Chagga som guider og bærere for reisende som forsøker å bestige lokale fjelltopper. Du kan for eksempel møte noen av dem når du bestiger Kilimanjaro.

Maasai-folket

Folkegruppen som til en viss grad har blitt et symbol på Tanzania, er Maasai. Anslagsvis 800 000 medlemmer av denne gruppen bor i Nord- og Sentral-Tanzania. Regner man med Maasai som bor over grensen i Sør-Kenya, er tallet over 1 million mennesker.

Maasai driver først og fremst med husdyrhold, særlig storfe, og produserer kjøtt og melk. Mange Maasai arbeider også i reiselivet. Selv om forfedrenes landområder er blitt gjort om til nasjonalparker og regionen er blitt et populært reisemål, tar Maasai fortsatt vare på tradisjonene og skikkene sine. De fremfører fortsatt kraftfulle danser, synger sanger og deltar i tradisjonelle innvielsesritualer. Mange kvinner pynter kroppen og de utvidede øreflippene med intrikat perlearbeid.

De fleste gruppene bor fortsatt i kraaler, landsbyer der husene ligger i en sirkel rundt en sentral innhegning for storfe. Kraalene er omgitt av tornehekker av akasie for å beskytte husdyrene mot løveangrep.

Betydningen av storfe, geiter og sauer i Maasai-livet kan knapt overvurderes: De er ikke bare matkilder, men også mål på sosial status. Storfe og barn er de 2 viktigste delene av livet for Maasai, og en tradisjonell bønn kan oversettes med: "Må Skaperen gi oss storfe og barn."

Maasai er monoteister og tror på én gud, Engai, som kan være både god og ond. I Nord-Tanzania, sør for Natron-sjøen, ligger Maasai-folkets hellige vulkan Ol Doinyo Lengai, også kjent som "Guds fjell". Maasai kommer til vulkanen for å be til guden om lindring fra ulykker og hjelp mot sykdom eller barnløshet. Å bestige Guds fjell er mulig, men reisende må være godt forberedt, for ruten er krevende og har en bratt oppstigning.

Maasai snakker et nilotisk språk som heter Maa, selv om de fleste også snakker swahili.

Hvilken folkegruppe er kjent i Tanzania?

Når reisende tenker på opprinnelige folkegrupper langs den østafrikanske kysten og i Tanzania, ser de ofte for seg Maasai. Det er kanskje en av de mest "kjente" etniske gruppene i regionen, siden så mange har hørt om dem. De er likevel ikke den største folkegruppen i Tanzania, et land med svært stort kulturelt og etnisk mangfold.

Hadza- eller Hadzabe-folket

Hadza er en av de siste gjenværende jeger- og sankergruppene på planeten. I hjemlandet deres mellom Eyasi-sjøen og Serengeti-platået finnes det færre enn 1 500 Hadza igjen. Som etterkommere av Tanzanias opprinnelige innbyggere har de bodd i denne regionen i tusenvis av år og lever på en måte som er påfallende lik forfedrenes.

Uten husdyrhold eller jordbruk starter Hadza de fleste dager med jakt og sanking. Denne opprinnelige etniske gruppen lever et liv som kan virke "primitivt" for utenforstående. De følger et enkelt kosthold, som de selv mener er nøkkelen til god helse. Menn jakter vanligvis for å skaffe kjøtt og honning, mens kvinner og barn samler frukt, bær og røtter.

En av de mest interessante sidene ved Hadza er språket deres, som ikke er beslektet med andre stammespråk i regionen. Hadza kommuniserer ved å kombinere ord og klikkelyder.

For å lese mer om Hadza-livsstilen kan du lese blogginnlegget vårt, eller møte medlemmer av folkegruppen selv på en tur til Eyasi-sjøen i det nordlige sentrale Tanzania.

Makonde-folket

Makonde-folket bor i det sørøstlige Tanzania. I dag identifiserer mer enn 1 million mennesker i landet seg som Makonde. I arbeidet med å bevare gamle tradisjoner holder Makonde seg ofte for seg selv, atskilt fra andre lokalsamfunn i regionen.

På 1700- og 1800-tallet migrerte Makonde-grupper nordover fra Mosambik over grensen til Tanzania. De flyktet fra Mosambik for å unnslippe kolonistyre og unngå å bli tatt av arabiske slavehandlere.

Jordbruk spiller en viktig rolle i Makonde-folkets livsgrunnlag; kassava og mais er blant de mest lønnsomme avlingene de dyrker. Likevel er treskjæring kanskje den mest kjente varen deres. Mange i Makonde-samfunnet behersker treskjæring og gravering og lager uttrykksfulle masker, praktiske redskaper og seremonielle hjelmer.

Utskjæringskunsten gikk i arv fra far til sønn, og unge menn lærte teknikkene under innvielsesritualer. Mange treskjærere laget funksjonelle husholdningsgjenstander, men de mer kunstnerisk begavede ble bedt om å lage rituelle hjelmmasker kalt "mapiko" og figurer til hellige ritualer. Selv om samfunnene var matrilineære, har treskjæring tradisjonelt vært menns arbeid blant Makonde, og teknikken ble holdt hemmelig for kvinnene i folkegruppen.

Arbeidene til disse dyktige treskjærerne er mer enn håndverk; de er en integrert del av kulturen og tradisjonene til denne konservative folkegruppen. Trefigurer brukes ikke bare under høytider, men går også i arv som familieeiendeler og viser ofte sider ved Makonde-historie og spiritualitet.

Reisende får vanligvis ikke besøke lokale Makonde-landsbyer, så mange treskjærere har flyttet nordover for å selge produktene sine i travlere deler av landet. Besøkende kan se håndverkerne i arbeid på markeder for kunsthåndverk i Arusha og Dar es Salaam.

Kjent for individualisme, motstand mot slaveri og kolonialisme, samt kulturelle praksiser med arrskjæring og filing av tenner, har Makonde fått tilnavnet "de sinte". Makonde ser ikke bare harde ut, men er også kjent som sterke krigere.

Hehe-folket

Hehe-folket, eller Wahehe på swahili, er kjent for sin motstandskraft og sine krigertradisjoner og dominerer Iringa-regionen i det sørlige sentrale Tanzania.

Historisk ble Hehe dannet av flere eldre samfunn på 1800-tallet, samlet under ledelse av den kjente høvdingen Mkwawa. Denne samlingen hadde først og fremst som mål å stå imot ytre trusler, særlig fra slavehandlere og europeiske kolonister.

Hehe beseiret en tysk avdeling 17. august 1891 ved Lugalo og fortsatte motstanden i 7 år under høvding Mkwawa. Denne delen av kulturarven deres er fortsatt bemerkelsesverdig og huskes den dag i dag.

Hehe-folket driver hovedsakelig med jordbruk og husdyrhold.

Haya-folket

Haya-folket, som bor i det nordvestlige Tanzania, har en rik historie som strekker seg over mer enn 2 000 år. Haya er kjent for avansert jernarbeid; i førkolonial tid produserte de stål av høy kvalitet med forvarmingsmetoder som var forut for sin tid. Kulturen deres er nært knyttet til ressursene i Victoriasjøen, som de bor ved.

Haya har fruktbare landområder, som de har brukt til å dyrke jorden og forme levemåten sin. Jordbruk, særlig banandyrking, er ryggraden i Haya-økonomien og livsstilen.

Haya-folket følger en patriarkalsk sosial struktur. Familier bor i tette lokalsamfunn kalt klaner. Hver klan ledes av en høvding som har en viktig rolle i å opprettholde orden og løse konflikter i lokalsamfunnet. Sterke familiebånd kjennetegner Haya-folket: storfamilier bor ofte sammen i bosetninger som består av flere husholdninger.

Haya-folket har en rik åndelig arv, og tradisjonell tro spiller en sentral rolle i dagliglivet. De tror på forfedrenes ånder, som våker over og beskytter lokalsamfunnet. For å blidgjøre og ære disse åndene gjennomfører Haya hellige ritualer og seremonier.

I dag er Haya ikke bare interessante på grunn av sin lange historie, men også på grunn av sine kulturelle tradisjoner, særlig dans. Tradisjonelle Haya-danser har intrikate fotrytmer utført av dansere i tradisjonell drakt: gresskjørt og rasler rundt anklene. Sang er også en integrert del av Haya-kulturen.

Iraqw-folket

Til slutt Iraqw-folket, som bor i de kjølige høylandsområdene i det nordlige sentrale Tanzania. Mesteparten av Iraqw-befolkningen er konsentrert på Mbulu-platået mellom Manyara-innsjøen og Eyasi-sjøen. Folkegruppen teller rundt 350 000 mennesker. Det antas at Iraqw kom fra Etiopia til Tanzania rundt 1500-tallet. Etter å ha slått seg ned i Rift Valley begynte de med jordbruk og husdyrhold.

Iraqw-folket utviklet sin særegne kultur delvis fordi de beholdt sitt eget kusjittiske språk, som skiller seg fra de dominerende bantuiske, nilotiske og khoisanspråkene i Tanzania.

De fleste Iraqw lever av jordbruk. De dyrker mais, bønner og hirse, som brukes i kjøkkenet deres og i lokaløkonomien. I tillegg driver folkegruppen med husdyrhold og holder kyr, geiter og sauer.

Iraqw er også kjent for ferdigheter innen keramikk og veving. De lager brukskeramikk i klassisk stil, blant annet krukker, serveringsfat og mugger. De bruker også lokale materialer som sisal og palmeblader til å lage kurver og matter.

Iraqw-folket har en sterk tro på en høyere makt som skapte universet. Troen på at de døde fortsatt påvirker de levende, og forfedredyrkelse, står sentralt i kulturen deres.

Denne listen dekker ikke alle Tanzanias folkegrupper, men vi har forsøkt å nevne noen av de mest tallrike og interessante. Dagliglivet i Tanzania er formet av skikkene og trosforestillingene til hver folkegruppe, noe som gjør at landet beholder sin identitet i et samfunn som stadig endrer og moderniserer seg. Enten du er i storbyen Dar es Salaam eller dypt inne i Serengeti, vil du trolig legge merke til dette når du reiser gjennom Tanzania.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler