Victoria-sjøen – Afrikas største innsjø

Reis til Victoria-sjøen, Afrikas største innsjø. Her får du vite om innsjøen ligger i Uganda, Kenya eller Tanzania, hvor dyp og vidstrakt den er, hvilke unike ciklider som lever her, og hvordan dette store naturområdet ble dannet. Vi ser også på historien, dyrelivet, lokale legender, flyulykken ved Bukoba og andre viktige fakta om Victoria-sjøen.

Victoria-sjøen. Interessante fakta.

Victoria-sjøen ligger ved ekvator i Øst-Afrika. Den er så stor at den på mange måter oppleves mer som et hav enn som en innsjø. Den er Afrikas største innsjø og verdens nest største ferskvannsinnsjø målt i areal, bare mindre enn Lake Superior i Nord-Amerika.

Noen fakta om Victoria-sjøen:

• Den er verdens største tropiske innsjø.
• Lungefisken, en gammel fisk som kan puste både med gjeller og lunger, lever fortsatt her.
• Innsjøen har tørket helt ut flere ganger i fortiden.
• Mesteparten av vannet kommer fra nedbør.
• Den har verdens største ferskvannsfiske, med rundt 1 million tonn fisk i året.
• Et lokalt navn er «Nyanza», som betyr «innsjø» på et av de regionale språkene.
• Den regnes som utgangspunktet for målingen av Nilens lengde.
• Lenge før europeerne kom, dyrket lokale samfunn kaffe langs breddene.
• Ifølge lokale legender lever unnvikende skapninger som Lukwata og Dingonek i innsjøen.

Nedenfor går vi nærmere inn på disse og andre kjente fakta fra innsjøens historie.

Hvor ligger Victoria-sjøen?

Victoria-sjøen ligger i Øst-Afrika, og ekvator går gjennom den nordlige delen. Vannet deles mellom Tanzania (49 %), Uganda (45 %) og Kenya (6 %). Øst for innsjøen ligger økosystemet som er kjent for den store migrasjonen: Serengeti nasjonalpark og Maasai Mara National Reserve. I nærheten finnes flere verneområder, og i selve innsjøen ligger flere nasjonalparker på øyer.

Området rundt Victoria-sjøen er blant de tettest befolkede i Afrika. Med hele nedbørfeltet og sideelvene bor det over 40 millioner mennesker her, inkludert deler av Burundi og Rwanda. Befolkningsveksten er høy, og presset på innsjøen øker. Senere ser vi nærmere på konsekvensene.

Innsjøens størrelse og andre kjennetegn

For å forstå betydningen av Victoria-sjøen må vi se på noen nøkkeltall: areal, dybde, vannvolum, tilførsel og avløp.

Hvor stort areal har Victoria-sjøen?

Victoria-sjøen dekker 68 800 km². Det tilsvarer omtrent Litauen eller 2 Belgia. Innsjøen er bare 13 300 km² mindre enn Lake Superior, verdens største ferskvannsinnsjø dersom man ikke regner Det kaspiske hav som en innsjø.

Den er 320 km lang og 275 km bred på det bredeste. Formen ligner en uregelmessig firkant. Kystlinjen er 4 828 km lang. En vandring rundt hele innsjøen ville tatt omtrent 40 dager.

Dybden i Victoria-sjøen

Gjennomsnittsdybden i Victoria-sjøen er 40 m. Maksimal dybde er 84 m. Sammenlignet med den nærliggende Tanganyika-sjøen er den grunn. Tanganyika når 1 471 m og er Afrikas dypeste innsjø og verdens nest dypeste etter Bajkalsjøen.

Victoria-sjøen inneholder 2 750 km³ vann. Det plasserer den som nummer 9 i verden målt i vannvolum. Det skyldes det store arealet, ikke dybden.

Tilførsel og avløp

Rundt 80 % av vannet i Victoria-sjøen kommer direkte fra regn. De resterende 20 % kommer fra elver. Den største er Kagera-elven, som renner inn fra vest med utspring i Burundi. Teknisk regnes Victoria-sjøen som Nilens kilde, men i praksis spiller Kagera denne rollen. Mer presist kan Nyabarongo eller Ruvubu, sideelver til Kagera, regnes som Nilens øverste kildeelver.

Kagera-elven fikk en mørk plass i historien under folkemordet i Rwanda i 1994. Hundretusener av tutsier ble drept på grunn av sin etnisitet, og mange lik ble kastet i Kagera. Strømmen førte dem videre til Victoria-sjøen, noe som skapte en økologisk krise langs breddene i Uganda.

Andre elver som fører vann til innsjøen, er blant annet Nzoia, Yala, Nyando, Sondu Miriu og Gucha i Kenya, samt Mara-elven i Tanzania. Totalt renner 17 elver og mange mindre bekker inn i Victoria-sjøen.

Victoria-Nilen og den nordlige bredden

Den eneste elven som renner ut av Victoria-sjøen, er Victoria-Nilen. Den er en del av Den hvite Nilen, Nilens lengste grein. Tidligere regulerte en naturlig steinterskel på nordsiden vannstanden. I 1952 ble den erstattet av en menneskeskapt demning for å kontrollere vannstanden og hindre videre erosjon.

Nilen ble lenge regnet som verdens lengste elv, men brasilianske forskere har utfordret dette og hevdet at Amazonas-systemet er lengre. Målinger og diskusjoner pågår fortsatt.

Victoria-Nilen renner nordover mot Lake Albert, en annen av de store afrikanske innsjøene. Underveis passerer den flere fossefall og brukes til vannkraft. Mellom Victoria-sjøen og Lake Albert ligger kraftverkene Nalubaale, Kiira og Bujagali.

Etter Kyoga-sjøene kalles elven Kyoga-Nilen. Etter Lake Albert blir den Albert-Nilen, før den forlater Uganda som Den hvite Nilen.

Katonga-elven ble tidligere antatt å renne ut fra Victoria-sjøen mot vest til Lake George. Geologiske endringer i den østafrikanske riften har gjort bildet mer komplisert, og vannet kan i dag bevege seg i begge retninger.

Øyene i Victoria-sjøen

Det finnes over 3 000 øyer i Victoria-sjøen. Noen er små, mens andre er store og bebodde. Den største, Ukerewe, dekker 530 km² og ligger nær Speke Gulf og byen Mwanza i Tanzania. Ukerewe regnes som Afrikas største innsjøøy, og rundt 350 000 mennesker bor der.

I nordvest, ved Ugandas bredder, ligger Ssese-øyene, innsjøens største øygruppe med 84 øyer. I Kenya er Rusinga Island kjent for viktige fossilfunn, blant annet en hominid-hodeskalle funnet av Mary Leakey. Arkeologisk arbeid pågår fortsatt på øya.

Nasjonalparker på øyer

3 øyer i Victoria-sjøen er helt eller delvis nasjonalparker. I Kenya ligger Ndere Island National Park. I Tanzania ligger Saanane Island National Park og Rubondo Island National Park.

Saanane ligger innenfor Mwanza by og har flere dyr i innhegninger. Vi anbefaler heller en safari i bil i en mer klassisk nasjonalpark, for eksempel Serengeti nasjonalpark eller Rubondo Island nasjonalpark.

Rubondo Island ligger i den sørvestlige delen av Victoria-sjøen, omgitt av mindre øyer. Sammen utgjør de Rubondo Island nasjonalpark. Hovedøya er dekket av skog, og langs strendene ligger rolige vannflater. Geologisk består Rubondo av oversvømte vulkanske åser. Sjimpanser lever i skogen, mens elefanter, antiloper og andre dyr beveger seg i dalene. Ved breddene ser man ofte krokodiller og flodhester.

Rubondo har en egen atmosfære, med skog, øyer, strender og dyreliv tett på hverandre. Lenger nede går vi nærmere inn på parken.

Kan du bade i Victoria-sjøen?

Sikkerheten varierer fra sted til sted. Noen områder brukes av lokalbefolkningen, mens andre er farlige.

De viktigste risikofaktorene er dårlig vannkvalitet, parasitter som kan gi schistosomiasis, og ville dyr som krokodiller og flodhester. Forurensning fra avløp, industri, jordbruk og tettbygde områder er et betydelig problem rundt innsjøen.

Hvorfor heter innsjøen Victoria?

Innsjøen fikk navnet Victoria av den britiske oppdageren John Hanning Speke i 1858. Han identifiserte den som Nilens kilde og oppkalte den etter dronning Victoria.

Lokale folk hadde flere egne navn på innsjøen. Nyanza betyr «innsjø» på kinyarwanda. På luganda ble den kalt Nalubaale, «Åndens hjem». På swahili ble navnet Ukerewe brukt, etter Kerewe-folket. I dag lever dette navnet videre som navnet på den største øya.

Hvordan ble Victoria-sjøen kjent for omverdenen?

Folk som bodde rundt Victoria-sjøen, kjente naturligvis til den lenge før europeerne kom. Omverdenen fikk likevel kjennskap til den i flere omganger: først gjennom arabiske geografer og senere gjennom europeiske ekspedisjoner.

Arabiske geografer

Arabiske handelsmenn og geografer beskrev store deler av det indre Afrika lenge før europeiske ekspedisjoner nådde området. På 1100-tallet tegnet Muhammad al-Idrisi et kart som viste store innsjøer i Afrika og knyttet dem til Nilen. Arbeidet hans, kjent som Tabula Rogeriana eller Book of Roger, ble fullført i 1154 og var blant middelalderens mest presise geografiske verk.

Britiske oppdagere

På 1800-tallet ble jakten på Nilens kilde et av de store geografiske spørsmålene. Richard Francis Burton og John Hanning Speke ledet ekspedisjoner som kartla store deler av Øst- og Sentral-Afrika og førte Victoria-sjøen inn i europeisk geografi.

Burton og Speke

Richard Burton var språkkyndig, eventyrlysten og kjent for sine detaljerte skildringer fra reiser i Asia, Arabia og Afrika. John Hanning Speke hadde militær bakgrunn fra Britisk India og erfaring fra Himalaya. Sammen deltok de i flere krevende ekspedisjoner i Øst-Afrika.

I 1858 nådde Speke bredden av innsjøen som lokale folk kalte Nalubaale, Nyanza, Nam Lolwe eller Ukerewe. Han ga den navnet Victoria og mente at han hadde funnet Nilens kilde. Burton var uenig, og striden mellom dem preget britisk geografisk miljø i flere år.

Jakten på Nilens kilde

Speke vendte tilbake til Afrika i 1860 sammen med James Augustus Grant. Under denne ekspedisjonen ble Victoria-Nilen og Kagera-elven kartlagt, og Speke fulgte Nilen videre nordover. Likevel fortsatte diskusjonen med Burton etter hjemkomsten.

Senere ekspedisjoner ledet av blant andre Samuel Baker, David Livingstone og Henry Morton Stanley bidro til å avklare elvenes løp og forbindelsen mellom De store afrikanske innsjøene, Kongo-bassenget og Nilen.

Er Victoria-sjøen og Victoriafallene i nærheten av hverandre?

Nei. Begge er oppkalt etter dronning Victoria, men de ligger langt fra hverandre. Victoria-sjøen deles av Uganda, Kenya og Tanzania. Victoriafallene ligger på grensen mellom Zimbabwe og Zambia.

Avstanden i luftlinje mellom fossen og innsjøen er over 2 000 km. Med bil fra Victoriafallene til Mwanza ved den sørlige bredden av innsjøen er det over 2 500 km og rundt 40 timer, med grensekryssinger underveis.

Hvordan og når ble Victoria-sjøen dannet?

Victoria-sjøen er rundt 400 000 år gammel, ung i geologisk sammenheng. Den ligger mellom de 2 greinene av den østafrikanske riften. Andre store afrikanske innsjøer, som Tanganyika og Nyasa, ligger dypere i selve riftdalene og er både eldre og dypere.

Innsjøen ligger 1 135 m over havet. Undersøkelser av innsjøbunnen viser at den har tørket helt ut minst 3 ganger, senest for rundt 17 000 år siden. Senere ble den grunne fordypningen fylt opp igjen av regn og elver.

Hvilke innsjøer regnes til De store afrikanske innsjøene?

Det finnes ulike kriterier, men Victoria, Malawi/Nyasa, Turkana, Albert, Edward og Kivu regnes ofte med. Noen forskere inkluderer bare innsjøene som drenerer til Den hvite Nilen, særlig Victoria, Albert og Edward.

Victoria, Tanganyika og Nyasa inneholder til sammen rundt 25 % av verdens ferske innsjøvann. Riftdalens innsjøer huser samlet omtrent 10 % av alle kjente fiskearter i verden.

Hvem lever i innsjøen?

Victoria-sjøen er kjent for et svært rikt artsmangfold, særlig blant fisk. Moderne studier anslår rundt 550 fiskearter, hvorav omtrent 500 er endemiske ciklider som levde eller fortsatt lever i innsjøen.

Ciklider i Victoria-sjøen

Av de rundt 500 ciklideartene som har levd i Victoria-sjøen, er omtrent 300 fortsatt ikke vitenskapelig beskrevet. Mange tilhører slekten Haplochromis. De er fargerike fisker som også er kjent fra akvarier.

Mange arter har forsvunnet de siste 50 årene, særlig på grunn av invasive rovdyr og eutrofiering, begge følger av menneskelig aktivitet.

Andre fisker i Victoria-sjøen

Blant andre endemiske arter finnes Singida-tilapia og Victoria-tilapia. Begge er i dag nær truet. Nileabbor og niltilapia, som ble introdusert i innsjøen, har skadet bestandene deres betydelig.

Innsjøen huser også maller, karpefisk, killifisk, piggåler, elefantfisk og labyrintfisk, samt den særpregede marmorerte lungefisken.

Lungefisk i Victoria-sjøen

Den eldste fisketypen i innsjøen er marmorert lungefisk (Protopterus aethiopicus). Den kan puste både med gjeller og lunger og kan ligge i dvale i mudderet under tørkeperioder. Arten er tallrik i Victoria-sjøen og fiskes som mat.

Nileabboren

Nileabboren er i dag den vanligste fisken i Victoria-sjøen, men den hørte opprinnelig ikke hjemme her. Den ble satt ut på 1950- og 1960-tallet for å øke fangstene. Det førte til en økologisk katastrofe, særlig for de endemiske ciklidene.

Samtidig ble fisket økonomisk viktigere for lokalsamfunnene rundt innsjøen. I dag kan fisket gi opptil 1 million tonn fisk i året og store eksportinntekter.

Fugler og dyr i Victoria-sjøens nedbørfelt

I tillegg til fisk har Victoria-sjøen et rikt fugleliv. Bukter, øyer, papyrussumper og sivområder tiltrekker hegrer, skarver, storker, pelikaner, traner, ender, vevere, isfugler, solfugler og afrikanske fiskeørner. Rundt 400 fuglearter er registrert.

Flodhester er vanlige, særlig i bukter og elvemunninger. Krokodiller finnes langs rolige kystområder. På øyer og langs breddene finnes også vannbukker, sivbukker, otere, manguster, flere antilopearter, elefanter, sjiraffer, aper og sjimpanser.

Rubondo Island nasjonalpark

Rubondo Island i Tanzania er en av de mest interessante øyene i Victoria-sjøen. Parken består av rundt 10 øyer, med Rubondo som hovedøy. Da Altezza Travel besøkte øya i 2023, møtte vi elefanter på skogsstiene, flodhester ved hyttene etter solnedgang, krokodiller langs vannet, sjimpanser i åsene og et rikt fugleliv.

Parkens historie begynte i 1965, da sjimpanser reddet fra europeiske sirkus og dyrehager ble sluppet ut på den ubebodde øya. Senere ble blant annet elefanter, sjiraffer, små antiloper, gråpapegøyer og kolobusaper satt ut. I dag kan du dra på safari i bil, gå turer i skogen med ranger, ta båt rundt øyene og se etter fugler og dyr.

Byer og folk ved Victoria-sjøen

Breddene varierer mye. I nord ligger flate sletter, i sørvest finnes klipper på opptil 90 m, og i vest er store områder sumpete med papyrus.

Blant folkegruppene rundt innsjøen er Luo, Ganda, Soga, Kisii, Luhya, Kuria, Suba, Kwaya, Jita, Kerewe, Sukuma, Zinza og Haya. Haya-folket ved de vestlige breddene dyrket kaffe lenge før europeerne introduserte planten kommersielt.

Store byer ved innsjøen er Kampala, Entebbe, Jinja, Kisumu, Homa Bay, Musoma, Mwanza og Bukoba. I tillegg finnes mange mindre byer, landsbyer og øysamfunn.

Økologiske utfordringer i Victoria-sjøen

Victoria-sjøen er under sterkt press. De viktigste problemene er vannforurensning, eutrofiering og invasive arter som nileabbor, niltilapia og vannhyasint.

Kjemikalier, industriavfall, kloakk, avrenning fra jordbruk og drivstoff fra motorbåter forurenser vannet. Næringsstoffer som fosfor og nitrogen gir algevekst, redusert oksygen og dårligere levevilkår for fisk og andre organismer.

Vannforurensning

Presset fra mer enn 40 millioner mennesker i nedbørfeltet betyr at store mengder avfall og næringsstoffer ender i innsjøen. Avskoging, svak arealforvaltning og bruk av kunstgjødsel forsterker problemet. Fisk trekker derfor ofte bort fra breddene og mot dypere vann, noe som påvirker fisket som mange lokalsamfunn er avhengige av.

Invasive fiskearter

Nileabbor, niltilapia og flere andre tilapiaarter ble introdusert i Victoria-sjøen på 1950-tallet. Tilapiaene fortrengte eller blandet seg med lokale arter, mens nileabboren endret økosystemet dramatisk og utryddet eller truet hundrevis av lokale fiskearter.

Vannhyasint

Vannhyasinten, opprinnelig fra Sør-Amerika, kom inn i Victoria-sjøen via Kagera-elven og spredte seg kraftig på 1980- og 1990-tallet. Planten tetter bukter, stanser båter, hindrer oksygen og sollys, påvirker vanninntak og vannkraftverk og skaper gode forhold for mygg og andre sykdomsbærende insekter.

Bekjempelsen skjer gjennom fysisk fjerning, plantevernmidler og biologisk kontroll med biller som lever av vannhyasint. Planten er redusert enkelte steder, men full utryddelse er trolig ikke mulig.

Økologisk vern av innsjøen

Forskere og organisasjoner advarer om at forurensning og tilslamming kan få alvorlige følger for livet i Victoria-sjøen. Lokale fiskere, naturvernere, forskere, politikere og internasjonale organisasjoner arbeider med løsninger.

Organisasjoner som OSIENALA, ECOVIC, Lake Victoria Basin Commission og Lake Victoria Fisheries Organization arbeider med miljøvern, bærekraftig ressursbruk, fattigdomsreduksjon og bedre fiskeriforvaltning.

Dokumentarfilmen «Darwin's Nightmare» fra 2004 viser konsekvensene av nileabborens innføring, fiskeboomen og de sosiale kontrastene rundt eksportnæringen ved Victoria-sjøen.

Katastrofer på Victoria-sjøen

3 store katastrofer er knyttet til Victoria-sjøen: 2 forlis med passasjerferger og 1 flyulykke. Alle skjedde i Tanzania, som har den største delen av innsjøen og bruker den til transport.

MV Bukoba

21. mai 1996 sank MV Bukoba i Victoria-sjøen på vei fra Bukoba til Mwanza. Skipet kantret rundt 50 km fra Mwanza. Det nøyaktige dødstallet er ukjent, men anslagene varierer fra 500 til 1 000. Hendelsen regnes som en av Afrikas verste maritime katastrofer.

Fergeulykken med MV Nyerere

20. september 2018 kantret MV Nyerere på Victoria-sjøen og minst 228 mennesker døde. Fergen gikk mellom Ukerewe og Ukara, 10 km fra hverandre. Den var bygget for 100 personer, men rundt 300 skal ha vært om bord.

Fergen kantret bare 50 m fra kaien på Ukara. En mann overlevde mer enn 40 timer i en luftlomme i maskinrommet før dykkere hentet ham ut.

Flyulykken med ATR 42-500

6. november 2022 styrtet et Precision Air ATR 42-500 under landing i Bukoba. Flyet kom fra Dar es Salaam med 39 passasjerer og 4 besetningsmedlemmer. Dårlig sikt, kraftig regn og uvær over innsjøen bidro til ulykken. Flyet traff vannet 500 m fra rullebanen. 19 av 43 om bord omkom, inkludert begge pilotene.

Legender fra Victoria-sjøen

Gamle fortellinger beskriver en mytisk skapning i Victoria-sjøen, ofte kalt Lukwata. Den skal holde seg i dypet og angripe fiskerbåter. En annen skikkelse, Dingonek, beskrives i enkelte beretninger fra området øst for innsjøen.

Lukwata. Monsteret i Victoria-sjøen

Lukwata ble omtalt i skriftlige kilder fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Beskrivelsene varierer: en liten hval, en manatee-lignende skapning, en stor fisk, en vannslange eller et reptil. Ingen vitenskapelige bevis for et slikt dyr er funnet. Mulige forklaringer er pytonslanger, store bløtskallskilpadder, store maller eller lungefisk.

Dingonek

Dingonek ble beskrevet i 1907 av jegeren John Alfred Jordan. Ifølge fortellingen var det et vannlevende dyr med skjellplater, lang hale og støttenner. Beretningen ble senere knyttet til Lukwata-tradisjonen, men forskere skiller ofte mellom de 2. Heller ikke for Dingonek finnes vitenskapelige bevis.

Hva mer kan du se ved Victoria-sjøen?

I tillegg til nasjonalparkene, øyene og byene finnes flere interessante steder. På kenyansk side ligger Mfangano Island, kjent for rundt 2 000 år gamle helleristninger. Rusinga Island er kjent for viktige fossilfunn, blant annet nesten komplette levninger av Proconsul.

I det nordlige Tanzania ligger Mwalimu Nyerere Museum Centre i Butiama, viet Tanzanias første president Julius Nyerere.

Hvordan besøke Victoria-sjøen?

Du kan reise til Victoria-sjøen via Tanzania, Uganda eller Kenya. Siden Altezza Travel holder til i Nord-Tanzania, anbefaler vi Tanzania dersom du vil kombinere innsjøen med nasjonalparker og verneområder som Serengeti, Ngorongoro og Tarangire. Rubondo Island nasjonalpark er også verdt et besøk.

Kontakt rådgiverne våre, så kan vi sette sammen et personlig reiseprogram. Du kan også kombinere Afrikas største innsjø med kontinentets høyeste fjell, Kilimanjaro.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler