Fuglekikking i Dar es Salaam, Bagamoyo og Zanzibar

Øst på det tanzanianske fastlandet, i en naturlig bukt ved Indiahavet, ligger landets største by, Dar es Salaam, som ofte forveksles med hovedstaden. Den sterke urbaniseringen har svekket fuglenes leveområder her, men kystsonen har fortsatt et viktig fugleområde som også tiltrekker mange trekkfugler. Det samme gjelder andre kystområder i Tanzania. De er gode reisemål for fuglekikking i Tanzania.

Nord for Dar es Salaam ligger Saadani nasjonalpark helt nede ved havet. Områdene rundt nasjonalparken har dessuten et variert fugleliv. Utenfor fastlandskysten, noen titalls kilometer fra land, ligger en øygruppe med 3 store øyer og mange mindre. Kystene deres tiltrekker også fugler, noen av dem endemiske. Disse stedene er interessante for fuglekikkere som vil utforske naturen langs Tanzanias kyst og utvide artslisten med mange fine arter på en fuglereise i Tanzania.

Vi omtaler øya Unguja, kjent som Zanzibar, mot slutten av artikkelen, og de nærmeste store verneområdene for dyreliv i artikkelen om fugler i Selous og Mikumi. Vil du lese om andre steder som er interessante for fuglekikkere i Tanzania, kan du se oversiktsartikkelen vår "Tanzania. 10 beste steder for fuglekikking".

I denne artikkelen om fugler i Tanzania ser vi nærmere på fugleområdene i Dar es Salaam, Pande viltreservat, Bagamoyo-kysten, kystskogene i Kisarawe-distriktet, Zanzibar og flere andre steder.

Kysten ved Dar es Salaam

Dar es Salaam er den største byen i Tanzania og i hele Øst-Afrika. Kystområdet består hovedsakelig av strender og enkelte steder mangrover. Det ornitologisk interessante fugleområdet er en smal kyststripe som strekker seg 40 km. Det omfatter også en 12 km bred maritim sone ut til de internasjonale grensene, noe som gir leveområder for sjøfugler som sjelden kommer nær land.

En stor lokal bestand av svarthegre (Egretta ardesiaca) lever her. De er interessante å observere når de jakter fisk i vannet. Mens hegrene går på grunt vann, brer de vingene ut som om de dekker seg med en kappe eller lager en paraply med hodet under. Slik unngår de solrefleksene og kan se fisken under vann, som de straks spidder med det skarpe nebbet når de oppdager den. Svarthegrer spiser også gjerne frosker og krepsdyr. Når en flokk av disse fuglene vandrer over grunna, kan det se ut som svarte knauser stikker opp av vannet. Synet er særlig markant når flere titalls fugler samles på én hekkeplass. Heldige observatører har sett store flokker på rundt 1 500 svarthegrer i Tanzania.

Kystområdet ved Dar es Salaam får besøk av mange trekkfugler, blant annet tundrasnipe (Calidris ferruginea), dvergsnipe (Calidris minuta) og tundralo (Pluvialis squatarola). Alle disse artene hekker på den arktiske tundraen i Sibir og kommer til Afrika for å overvintre. I mars og april kan du også se store flokker av gluttsniper (Tringa nebularia) og mongolloer (Charadrius mongolus) her. Disse fuglene lever tradisjonelt i Nord-Asia, og tidlig til midt på våren vender de tilbake fra overvintring i sørlige deler av Afrika. Under de lange trekkene hviler de på sandstrendene i Øst-Afrika. Mongolloer bruker også Sør-Asia, Australia og de mange øyene mellom som overvintringsområder, men mange velger også Afrika.

I tillegg til kyststripen bruker mange fugler små øyer et kort stykke fra Dar es Salaam. På Mbudya Island, som er en del av øygruppen i det lokale marine reservatet, observerte vi for eksempel hekkende afrikaskjestorker (Platalea alba), dimorfhegrer (Egretta garzetta) og helligibiser (Threskiornis aethiopicus). Dimorfhegrer kan skape forvirring fordi de noen ganger klassifiseres som Egretta dimorpha og regnes som en underart av arten nevnt over. Det vitenskapelige navnet viser til dimorfisme, siden hegren finnes i 2 morfer: svart og hvit. Helligibiser ble på sin side, som navnet antyder, sett på som svært spesielle fugler. Det gjorde at de en gang ble hardt rammet av mennesker.

I det gamle Egypt ble disse fuglene dyrket og... utryddet. Ibisen ble regnet som den jordiske inkarnasjonen av guden Thot, en av de viktigste gudene i egyptisk mytologi. Du har trolig sett bildet av en mann med fuglehode og langt, nedoverbøyd nebb. Det er Thot. Folk mente de gjorde en god gjerning når de ofret fangede og drepte fugler til denne guden. Pilegrimer kom fra hele landet til de viktigste templene i Egypt med døde ibiser. På et tidspunkt mumifiserte og lagret templene tusenvis av ibiser i året i enorme katakomber. Ifølge enkelte anslag drepte og mumifiserte de gamle egypterne rundt 8 millioner fugler av denne arten på grunn av religiøse forestillinger. I dag er arten ikke alvorlig truet, bestandene er tallrike, og arten er innført til andre deler av verden, blant annet Europa. Helligibisen er tallrik overalt bortsett fra i 1 land: Egypt.

Mange ulike arter observeres på øyene nær Dar es Salaam, blant annet en fugl med interessant atferd: rosenterne (Sterna dougallii). Selv om kleptoparasittisk atferd generelt ikke er typisk for terner, stjeler rosenterna aktivt fisk fra andre fugler. Det hjelper den å få tak i fisk i dårlig vær, når fisken går dypere i vannet enn terna kan nå. Ser du rosenterna utenom paringstiden, legger du ikke merke til noe rosa ved den. I hekketiden blir derimot brystet rosa, og det er dette som har gitt fuglen navnet.

Det finnes svært mange fugler på øyene, langs kysten og ute på vannet. Mer enn 450 arter er registrert i dette området. Du kan besøke øyene, i hvert fall de som er populære blant reisende, med båt. Båt er lett å leie ved bryggene i Dar es Salaam. Det er også mulig å avtale med båtførere om å besøke andre øyer uten strandpreg og dra ut på åpent hav for å se fugler fiske.

Pande viltreservat

Ikke langt fra Dar es Salaam ligger Pande viltreservat og Dondwe-skogen. Du kommer dit ved å kjøre ut av byen på veien fra Dar es Salaam til Bagamoyo. Dette er ikke et stort område, men det er et viktig fugleområde, særlig med tanke på den raske urbaniseringen rundt Tanzanias største by. Samtidig er grensene for Dondwe-skogen ikke tydelig markert. Mange av artene her overlapper med fuglelisten fra det nærliggende Pugu Hills skogreservat.

Pande er leveområde for båndslangeørn (Circaetus fasciolatus), en liten fugl kalt kystakalat (Sheppardia gunningi), den trekkende flekkjordtrosten (Geokichla guttata), som hviler i området under lange trekk, og sokokepiplerke (Anthus sokensis), som er klassifisert som truet.

I skogene kan du observere gulfluesnapper (Erythrocercus holochlorus), rødhalejordtrost (Neocossyphus rufus), gulstripet grønnbulbul (Phyllastrephus flavostriatus), vanlig firkantdrongo (Dicrurus ludwigii), afrikabrednebb (Smithornis capensis), narinatrogon (Apaloderma narina) og representanter for mange andre arter. Navnet på trogonen skjuler for øvrig en kjærlighetshistorie mellom en fransk Afrika-utforsker og en vakker afrikansk kvinne fra Gonakwa-folket.

Ornitologen François Levalien reiste gjennom det sørlige Afrika i siste kvartal av 1700-tallet og ble fascinert av en ung kvinne fra xhosa-folket. I notatene sine beskrev han hvordan de flørtet med henne, noe som påvirket de tidlige sørafrikanske romanene fra 1700-tallet om romantiske forhold mellom europeere og afrikanske kvinner. Han kalte henne Narina, som betyr "blomst" på Khoekhoe Khoekhoene er nomadiske urfolk i det sørvestlige Afrika. Språket deres er eldre enn bantuspråkene. . Ordet lever videre i historien gjennom navnet på den fargerike fuglen han senere oppdaget og beskrev. Det antas at François Levalian var en pioner innen sjangeren reiseskildringer og ble opphavsmannen til den populære reiseformen safari, selv om han ikke brukte ordet  "safari" fra swahili om den. Det kom til senere.

Det finnes også en lokal endemisk art i Pande viltreservat: blekbrystilladopsis (Illadopsis rufipennis). Her dreier det seg om underarten Illadopsis distans puguensis, som ikke bare er observert i Dondwe-skogen, men også, som det vitenskapelige navnet antyder, i den nevnte Pugu Hills-skogen.

Bagamoyo-kysten

Nord for Dar es Salaam ligger byen Bagamoyo, også ved Indiahavet. Den er omgitt av flere skogreservater, og Zaraninge-skogen er det best utforskede. Her lever det mange brunhodepapegøyer (Poicephalus fuscicollis) med store, kraftige nebb. Med nebbet kan papegøyene knekke de hardeste nøttene og fruktsteinene, noe som skiller dem fra beslektede arter som lever på savannene.

I den samme skogen kan du se kronehornfugl (Lophoceros alboterminatus), narinatrogon (Apaloderma narina) og småflekkspett (Campethera cailliautii). Alle disse artene hekker her i større antall enn i lignende skoger i nærheten. Ensfarget solsanger (Anthreptes reichenowi) og praktskrikevarsler (Telophorus viridis) er også nokså vanlige her.

Sokokepiplerke (Anthus sokokensis) regnes som en av de mest interessante artene i området. Også hvitstjernerødstrupe (Pogonocichla stellata) er interessant for ornitologer, og den kan bruke Zaraninge-skogen som overvintringsområde.

Det er verdt å merke seg at det samme området omfatter Saadani nasjonalpark, den eneste nasjonalparken på fastlandet i Tanzania med direkte adgang til havet. Mer enn 300 fuglearter er observert i parken. Blant dem er en svært vakker art som er nær sårbar: Fischers turako. Den er oppkalt etter Afrika-utforskeren Gustav Fischer. Gustav Adolf Fischer var Afrika-utforsker, reisende og militærlege fra det tyske keiserriket. Fra 1878 reiste han i Øst-Afrika på ekspedisjoner for Dengardt-brødrene i det som i dag er Kenya. Senere bodde han på Zanzibar i dagens Tanzania, der han arbeidet som lege. I 1882 gjennomførte han en selvstendig reise fra munningen av Pangani-elven på fastlandet til Naivasha-innsjøen, og krysset dermed de vidstrakte områdene til masaifolket. På denne ekspedisjonen observerte han vakre papegøyer, som han oppkalte etter seg selv: Fischers dvergpapegøyer. Han er også kjent for et mislykket forsøk på å finne andre Afrika-utforskere, blant dem tyskeren Emin Pasha og den russisk-tyske reisende Wilhelm Junker, men han vendte tilbake til Zanzibar uten resultat. Kort tid etter ble han syk av tropisk feber, som kostet ham livet. En annen fugleart, Fischers grønnbulbul (Phyllastrephus fischeri), er også oppkalt etter ham.

Totalt er 11 globalt truede arter oppført for Saadani nasjonalpark. Listen omfatter først og fremst mange fugler i haukefamilien, i tillegg til flere arter i snipefamilien. Mange fugler dukker opp nær Wami-elven, særlig ved munningen. Det er hit nasjonalparken sender fuglekikkere, i tillegg til Zaraninge-skogen.

Kystskogene i Kisarawe-distriktet

Sørvest for Dar es Salaam finner du lave åser med tette skoger som får mye nedbør. Det gjør bunnvegetasjonen i området svært rik, og dette tiltrekker fugler. De lever i 3 skogreservater i sonen, hvorav 2 er bedre undersøkt: Pugu Hills og Kazimzumbwi. Fuglelivet er imidlertid presset av dyrking og avskoging, så du finner ikke like mange arter her som på de foregående stedene.

Området antas å ha Tanzanias største bestand av kystakalat (Sheppardia gunningi). Andre fugler som er observert her, er afrikaspurveugle (Glaucidium capense), Böhm-seiler (Neafrapus boehmi), tykknebbgjøk (Pachycoccyx audeberti), Bennettspett (Campethera bennettii) og liten frøknekker (Pyrenestes minor). Generelt overlapper fugleartene i skogåsene i Kisarawe i stor grad med artene i Pande viltreservat.

Blant de uvanlige trekkfuglene vil enhver fuglekikker være interessert i å se kongevaktel (Synoicus chinensis) her. Dette er svært vakre fugler som hører hjemme i Asia, Australia og på øyene mellom. Andre trekkende arter er også observert her: flekkbrysttråkkhøne (Sarothrura elegans) og kaneldue (Aplopelia larvata), også kjent som lemon dove, som tilbringer mye tid på bakken og derfor skiller seg tydelig fra nært beslektede arter. 

Andre trekkfugler besøker også disse skogene, som grålarveeter (Ceblepyris caesius), oransjejordtrost (Geokichla gurneyi) og stripekinnbulbul (Arizelocichla milanjensis). Også andre fargerike fugler som er interessante å se og fotografere, dukker opp her: rødhetteskvett (Cossypha natalensis) og afrikapitta (Pitta angolensis). Blekbrystilladopsis (Illadopsis rufipennis) er en lokal endemisk art, som i den nærliggende Dondwe-skogen.

Unguja, Zanzibar

Øst for det tanzanianske fastlandet, i Indiahavet, ligger Zanzibar-arkipelet 25–50 km fra kysten. Hovedøya i øygruppen heter Unguja, men omtales ofte som Zanzibar. Øya har 3 små områder som er interessante for fuglekikkere. Først og fremst gjelder det Jozani-skogen. Jozani er den eneste skogen som er igjen på øya, selv om den er sterkt endret av menneskelig aktivitet. Mer enn 200 arter står på listen over fugler som er observert her.

Endemiske arter som kan observeres her, er Fischers turako, nærmere bestemt underarten Tauraco fischeri zanzibaricus, som bare finnes på øya, samt liten grønnbulbul (Eurillas virens) med den endemiske underarten Eurillas virens zanzibarica, og gråsolfugl, også kjent som musefarget solfugl (Cyanomitra verreauxii/Cyanomitra veroxii), med underarten Cyanomitra verreauxii zanzibarica. Alle disse fuglene er kjent for å leve bare på Unguja.

Det finnes en annen solfugl her også:  olivensolfugl (Cyanomitra olivacea). Underarten Cyanomitra obscura granti finnes bare på Unguja og Pemba, de 2 største øyene i Zanzibar-arkipelet. Skjeggkrattskvett (Cercotrichas quadrivirgata) lever bare på øyene Unguja og Mafia. Her snakker vi spesifikt om underarten Cercotrichas quadrivirgata greenwayi. Mafia er den 3. største øya i Tanzania, etter Unguja og Pemba. Geologisk er den en del av Zanzibar-arkipelet, men ikke administrativt. Derfor omtaler vi fuglene på Mafia i en annen artikkel.

Den sørlige og østlige kysten av Unguja er også viktig for fuglekikking, med henholdsvis Kiwani Bay og Chwaka Bay. Chwaka Bay har et stort antall vadefugler. En vakker fugl som observeres i hundretall i bukten, er steinvender (Arenaria interpres). Den har fått navnet fordi den leter etter mat langs stranden så grundig at den vender steiner og skjell for å se under dem. En så sjelden gjest som kapphavsule (Morus capensis) er også observert her. Vanligvis hekker koloniene deres på øyer utenfor Namibia og Sør-Afrika. På Unguja ble den sett nær Paje Beach.

Når vi snakker om sørkysten av Unguja, handler det mindre om buktene og kyststripene og mer om de små koralløyene i vest, først og fremst Chumbe Island. På Chumbe og småøyene i nærheten kan du se rosenterne (Sterna dougallii), rødhetteskvett (Cossypha natalensis) og sivsanger (Acrocephalus scirpaceus). Totalt er nesten 350 fuglearter registrert på Unguja. Sammen med de andre områdene vi har sett på i denne artikkelen, er øya et godt reisemål for nysgjerrige fuglekikkere.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler