Den store gnumigrasjonen

Se for deg millioner av dyr som trekker over de vidstrakte slettene i Øst-Afrika; et naturfenomen uten sidestykke på jorden. Dette er den store gnumigrasjonen, verdens største forflytning av landdyr. Nær 2 millioner gnuer, sebraer og gaseller vandrer gjennom Serengeti-Mara-økosystemet i en syklus uten ende. I Altezza Travels detaljerte guide ser du hvor og når du kan oppleve dette særpregede naturfenomenet.

Hvor foregår den store gnumigrasjonen?

Den store gnumigrasjonen foregår i Øst-Afrika, nærmere bestemt i Serengeti-Mara-økosystemet, det eldste og siste gjenværende av sitt slag på jorden. Det strekker seg fra Nord-Tanzania til Sør-Kenya og omfatter urfolksområder og vernede dyrelivsområder som Serengeti nasjonalpark, Ngorongoro verneområde og, på kenyansk side, Maasai Mara-reservatet. Det meste av den store gnumigrasjonen skjer innenfor Serengeti nasjonalpark i Tanzania.

Dette økosystemet dekker rundt 40 000 kvadratkilometer og er hjem for flere millioner dyr, blant annet gnuer, Thomson-gaseller, sebraer, bøfler, sjiraffer, elefanter, flodhester, løver, leoparder, geparder, hyener og mange andre arter. Det rike mangfoldet skyldes variasjonen i habitater, fra innsjøer, elver og sumper til gressletter og skog.

Økosystemet er en levende modell for det komplekse samspillet mellom dyreliv og miljø, og viser livssyklusen i all sin styrke og brutalitet. Tørke tvinger pattedyr bort fra leveområdene sine, stormfronter leder dem mot friskt gress og vann, og de frodige slettene gir gode forhold for nyfødte kalver. Samtidig blir de sårbare kalvene bytte for rovdyr og åtseletere.

Hvilken måned foregår den store gnumigrasjonen?

Serengetis gnumigrasjon handler både om å finne livsgrunnlag og om å unnslippe død; en evig syklus i alle betydninger. Gnuflokkene beveger seg med klokken langs grensene i Serengeti-Mara og er på vandring i 12 måneder hvert år.

Den store migrasjonen måned for måned

UNESCO kaller den store migrasjonen et av planetens "mest imponerende naturfenomener", synlig selv fra verdensrommet. Omfanget er slående: rundt 2 millioner gnuer og flere hundre tusen gaseller og sebraer samler seg i flokker og krysser de afrikanske slettene. Totalt tilbakelegger de 800 til 1 000 kilometer. Denne store reisen har verken begynnelse eller slutt, bare fødsel og død. Med det som utgangspunkt beskriver vi migrasjonsruten.

Den store gnumigrasjonen i januar / februar / mars

I begynnelsen av året kommer flokker av klovdyr til de sørlige Serengeti-slettene langs nasjonalparkens østgrense, nær Ngorongoro. På dette tidspunktet er regnet over, og slettene er grønne av friskt gress. Det gunstige været gir gode forhold for kalvingstiden. I løpet av 2 måneder fødes rundt 400 000 kalver, og de blir raskt mål for rovdyr.

April / mai

Gnuene trekker nordvestover mot det sentrale Serengeti, spredt over flere titalls kilometer. Målet er Western Corridor, der de møter sitt første store hinder: Grumeti-elven, som har mange krokodiller.

Juni / juli

På vei inn i tørketiden samler store flokker seg langs sørbredden av Grumeti. De kan bli værende her i opptil 2 uker før de forsøker den krevende elvekryssingen, som mange ikke overlever. Etter kryssingen fortsetter flokkene nordover mot Mara-elven. Dette stadiet er det mest intense og farlige, og regnes ofte som migrasjonens høydepunkt. Tusenvis av dyr blir tatt av elvens sterke strømmer, panikk i flokken, krokodiller og store kattedyr som venter på begge sider.

August / september / oktober

Noen dyr unngår Mara-elven og blir værende i Nord-Serengeti, mens andre trekker inn i Kenyas Masai Mara. Flokkene dreier så østover og vender etter hvert sørover igjen, med en ny kryssing av Mara.

November / desember

Etter den korte regnperioden i september–november vender flokkene tilbake til Tanzania. De beveger seg langs Serengetis østgrense mot Ngorongoro. Ved årets slutt yrer slettene av dyreliv, og syklusen begynner på nytt.

Når er det best å se den store migrasjonen?

Den beste tiden å oppleve den store gnumigrasjonen på avhenger av hva slags opplevelse du ser etter. De mest kjente og dramatiske øyeblikkene skjer fra slutten av juli til begynnelsen av september, når flokkene krysser Mara-elven inn i Kenya, eller i januar og februar i Ndutu, når kalvingstiden utspiller seg på de grønne slettene. Disse periodene viser noen av naturens sterkeste scener, men er også de travleste. Rundt 90 % av de besøkende velger disse månedene. Du vil derfor se migrasjonen, men også møte mange kjøretøy. Vi gjør vårt beste for å gi en mer privat opplevelse, men det er nesten umulig å garantere fullstendig ro.

For en roligere opplevelse kan du vurdere Grumeti-regionen i mai eller juni, når flokkene beveger seg gjennom Western Corridor. Mai kan gi noe regn, men perioden har langt færre kjøretøy og er et godt valg for deg som ønsker en mer skjermet safari til den store migrasjonen i Serengeti.

Kart over den store gnumigrasjonen 

Serengetis gnumigrasjon er truet

Biologiprofessor T. Michael Anderson ved Wake Forest University sammenlignet Serengeti-Mara-økosystemet med en tidsmaskin. Det gir oss et glimt av jordens tapte beiteøkosystemer. Lignende landskap i Amerika, Australia og Eurasia hadde en gang store mengder omstreifende megafauna, men har siden forsvunnet.

Afrika risikerer å bli en del av denne listen. Menneskelig ekspansjon utgjør en langt større fare for dyrene enn tusenvis av rovdyr noen gang kunne gjort. Dette omfatter vekst i urfolksbefolkninger og jordbruksarealene deres i utkanten av vernede områder. Beitemarker for husdyr gjerdes inn, og veier bygges mellom bosetninger. Det forstyrrer migrasjonsrutene til ville dyr og fratar dem tilgang til mat- og vannkilder. Som følge av slike drastiske inngrep ble en av kontinentets største gnumigrasjoner ødelagt i Botswana. Under alvorlige tørkeperioder fra 1979 til 1985 døde flere hundre tusen dyr fordi de ikke nådde Boteti-elven.

I 2017 fant en gruppe forskere ledet av førsteamanuensis Mette Løvschal fra Aarhus Universitet i Danmark at antallet kunstige barrierer for dyr i Greater Mara-regionen i Kenya hadde økt med 20 % de siste årene. Tallet fortsetter å stige.

2 år senere, i 2019, belyste et internasjonalt forskerteam problemet i hele Serengeti-Mara. Vekst i mennesker og husdyr i grenseområdene krymper raskt det tilgjengelige migrasjonsområdet og skaper risiko for at syklusen bryter sammen.

Det stopper ikke der. En ny studie ledet av biologer fra Københavns Universitet viste at forstyrrelser av migrasjonsruter påvirker gnuenes genetikk negativt. På lang sikt kan dette føre til redusert fruktbarhet og dårligere evne til å tilpasse seg ytre endringer, som klimaendringer. Det kan true artens overlevelse som helhet.

Forskere er enige om at vippepunktet ennå ikke er nådd. Likevel trengs naturverntiltak umiddelbart. Det kreves nye strategier for å forvalte grenseområdene i Serengeti-Mara, mulig med urfolkssamfunn som deltakere i naturvernet. Uten tiltak kan den store migrasjonen snart bli historie.

Å bevare den store gnumigrasjonen

Å gjerde inn verneområder og begrense urfolkssamfunn, som Maasai, er ingen løsning. Disse områdene er deres nedarvede rett, og husdyrholdet er en integrert del av livet deres. I tillegg gir turismen betydelige inntekter til Tanzania og Kenya, og finansierer lokalsamfunn og miljøtiltak som arbeid mot krypskyting og vern av truede arter.

Egen erfaring spiller en viktig rolle: Å bli kjent med dyrelivet på savannen kan ha langt større effekt på mange enn 12 innlegg på et miljøforum.

En safari til den store gnumigrasjonen i Tanzania er en god måte å oppleve dette naturfenomenet på, med kjente afrikanske dyr tett på i sitt naturlige habitat.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler