Servaler. Vakre ville katter fra Afrika

I denne artikkelen ser vi nærmere på servaler, hvordan de ser ut, hvordan de lever, og hvordan du skiller servalen fra andre kattedyr som geparden. Egner servaler seg som kjæledyr? Hvor lever de i naturen, og hvordan kan du se dem? Du finner svarene i denne artikkelen fra Altezza Travel.

Hvem er servalene?

Servalen er en vill katt som hører hjemme på Afrikas savanner og i skogområder. Den som ikke kjenner forskjellene mellom ville kattedyr, kan forveksle servalen med gepard, jaguar, leopard eller søramerikanske flekkede katter i slekten Leopardus, som ozelot. Likheten skyldes flekkmønsteret, som finnes hos mange arter. Hvis vi ser på vitenskapelig bekreftet slektskap mellom servalen og andre ville kattedyr, er den afrikanske gullkatten den nærmeste slektningen. Sammen med karakalen tilhører servalen og gullkatten samme utviklingslinje. Forfaren deres var den første av kattene som slo seg ned i Afrika.

Servalen er lett å skille fra alle andre katter på ørene. De er uvanlig store og står opp som 2 små hus på en bakketopp. Servalen er også kjent for svært god hørsel. Den kan til og med høre gnagere som beveger seg under bakken. Så snart rovdyret registrerer vibrasjoner, bruker det de skarpe klørne til raskt å grave seg ned i jorden. Etter få sekunder sitter byttet i servalens klør. Ingen mus er trygg under bakken når en sulten serval med store ører leter etter mat.

Et annet tydelig kjennetegn ved servalen er de lange, sterke beina. I motsetning til geparden kan den ikke jage byttet over lang tid, men servalen kan bevege seg raskt over korte avstander. Beina gjør også at katten raskt kan klatre i trær og fange treklippegrevlinger, eller hoppe høyt for å slå ned en fugl i flukt. Servalen er 60 centimeter høy over manken og kan hoppe mer enn 2 meter rett opp. Med litt fart kan den hoppe 4 meter i lengden.

Du kan se disse vakre dyrene i Afrika sør for Sahara. Tidligere fantes de også nord på kontinentet, men på grunn av jakt er de nå en truet art i Nord-Afrika. I Sentral-Afrika, og særlig i Øst-Afrika, er servalen derimot vanlig. Hele Tanzania ligger for eksempel innenfor artens leveområde.

Du kan se servaler i det fri med egne øyne på alle safarireisene til Altezza Travel. Alle disse reisene inkluderer besøk i nasjonalparker der servaler lever i sitt naturlige habitat. Hvis du drar på safari, kan du be guiden se etter disse dyrene og, hvis mulig, besøke områdene der de lever. Der er sjansen størst for å se disse vakre ville kattene. Det beste tidspunktet er mot slutten av tørketidene, altså februar og første halvdel av mars, samt september-oktober, når gresset ikke er så høyt. I periodene etter regnet blir gresset for høyt, og det er vanskelig å få øye på en serval i den tette vegetasjonen.

Interessante fakta om servaler

Servaler foretrekker savanner og åpne skogområder, der det finnes rikelig med høyt gress som egner seg godt til jakt på gnagere og til å skjule seg for fiender. Det er likevel kjent at disse kattene er observert i stor høyde, blant annet i gressområdene på de afroalpine engene på Kilimanjaro, 3 800 meter over havet.

Det er interessant at fargen varierer mellom underartene som lever på slettene, og servalene som lever i skogområder. Savannelevende servaler er lysere og har flere flekker, mens servaler som lever blant trær, har utviklet en egen kamuflasje: pelsen er mer brunlig, og striper dominerer over flekker.

Ser du nøye etter, kan du se en hvit stripe på baksiden av servalens ører, kantet av svarte flekker over og under. Dette mønsteret kalles vanligvis "falske øyne". Forskere diskuterer fortsatt hva denne fargetegningen brukes til, men alle er enige om at den spiller en viktig rolle i kommunikasjon. Det virker logisk at kattene med sine "falske øyne" kan hindre rovdyr i å angripe dem bakfra.

Selv om disse elegante ville kattene er dyktige jegere, slipper de ikke unna farene i Afrika. Servaler jages av hyener, afrikanske villhunder, leoparder og kampørner. Løver og nilkrokodiller er også kjent for å angripe dem. Servalunger kan bli tatt av slanger, rovfugler, honninggrevlinger og mungoer. Servalene selv foretrekker små gnagere som rotter, mus og spissmus. Reptiler, fugler og insekter inngår også i kosten. Av og til jakter servaler på større byttedyr, for eksempel små antiloper som duikere, harer og store fugler som flamingoer. Servaler foretrekker å leve nær vann, og varierer derfor iblant kosten med frosker og til og med fisk. Det er også interessant at de liker vann, på samme måte som jaguarer og tigre ikke er redde for å bli våte. I motsetning til de fleste andre kattedyr kan servaler rett og slett leke i vannet og trives med det.

Disse elegante kattene jakter ved å senke kroppen mot bakken og bevege seg langsomt gjennom bambuskratt eller gress. Når de finner byttet, begynner de å nærme seg sakte og lydløst. Som ekte ville katter er servaler svært tålmodige og kan stå helt stille i 15 minutter for ikke å skremme byttet. Når de er omtrent 3 meter fra offeret, kan servalen gjøre et brått hopp ved hjelp av de sterke bakbeina. Forbeina treffer byttet og setter det ut av spill, eller dreper det. Et dyr som en rotte har liten sjanse til å overleve.

Servaler foretrekker å jakte om natten og kan bevege seg opptil 4 kilometer av gangen. Disse kattene kan også være aktive på dagtid, men som mange rovdyr i Afrika bruker de helst de varme timene på dagen til å hvile i skyggen. Servaler er effektive jegere og lykkes med å fange bytte i 50-60 % av forsøkene. Observasjoner i Ngorongoro viste at denne katten i gjennomsnitt gjør 15-16 byttefangster i løpet av 24 timer.

Servalens mest særpregede trekk er de lange beina og ørene, som er lengst i forhold til kroppen blant alle kattedyr. De lange beina gjør dem til svært gode hoppere og gir dem et lekent preg. Det er rapportert at servaler kan hoppe 4 meter høyt i et jaktsprang og slå ned en fugl fra 3 meters høyde. Disse kattene klatrer også ofte i trær bare for lekens skyld. De lange, brede ørene kan rotere uavhengig av hverandre 180 grader, og hjelper dem både med å jakte og med å unngå andre rovdyr. Den gode evnen til å fange bytte har en merkbar effekt på antallet gnagere. Ved å drepe opptil 4 000 gnagere i året per serval bidrar de faktisk til å holde bestanden nede, og det gjør dem til nyttige naboer for mennesker.

Hvor lever servaler?

Den nordlige grensen for servalens leveområde går i dag ved Saharaørkenen. Arten finnes heller ikke rundt Kongobassenget vest på kontinentet eller i det sørvestlige Afrika. Servaler hadde tidligere gode bestander nord for Sahara, men regnes nå som utdødd i Algerie. I Marokko er forekomsten ikke sikkert bekreftet, og det finnes bare enkeltstående rapporter om små antall dyr. I Tunisia døde servalen ut, men en liten bestand ble satt ut i Feijda nasjonalpark. Den tristeste delen av servalens historie finner vi i Republikken Sør-Afrika. Det var der servalen først ble observert og beskrevet av europeere, men underarten som levde der, er i dag helt borte etter å ha blitt utryddet.

I Øst-Afrika, som i resten av leveområdet, er servalen tallrik. I Tanzania observerer forskere dem for eksempel ofte i Ngorongoro-krateret. Det var der forskere studerte hvor ofte servalene lykkes i jakten, og parringsperiodene deres. I Ngorongoro faller denne perioden mot slutten av tørketiden, altså september-november. Det er da servalungene blir født. Interessant nok lager foreldrene iblant hi i forlatte ganger etter piggsvin og jordsvin. Oftere ligger hiet rett i gresset. Derfor må man følge reglene ved besøk i nasjonalparkene med terrengbil og ikke kjøre utenfor angitt trase, slik at man unngår å kjøre over nyfødte servalunger.

Det finnes servaler i andre nasjonalparker i Tanzania, blant annet Serengeti, Lake Manyara og flere andre. Disse kattene foretrekker flate gressletter nær sumper, innsjøer og elver. Det er der du bør begynne å se etter dem.

Trenger servaler beskyttelse?

Strengt tatt trenger ikke denne arten særskilte menneskelige tiltak for å unngå å forsvinne. Servalen er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste over truede arter, og bestanden er stabil. Bare de svært små og isolerte bestandene i Nord-Afrika står i fare for å dø ut.

Drenering av våtmarker og utvidelse av beiteområder kan utgjøre en trussel mot arten. Begge deler fører til færre gnagere, som igjen utgjør 80-97 % av servalens kost. Men heller ikke her skjer det kritiske endringer. Tvert imot finnes det tegn til at servaler vender tilbake til områder der de tidligere ble fordrevet.

Servaler blir fortsatt jaktet av mennesker i enkelte afrikanske land, men ikke i stort omfang. Disse kattene er ettertraktet på lokale markeder for den vakre, leopardlignende pelsen. Enkelte kroppsdeler, som tenner og klør, brukes av og til i ritualer og i såkalt tradisjonell medisin. Dette gjelder enkelte land i Vest-Afrika og er ikke et fenomen som omfatter hele kontinentet.

Langt mer bekymringsfullt er bruken av servaler som dyr i private hjem. Disse kattene er vakre, elegante og overraskende lojale mot dem de blir vant til. Samtidig beholder de egenskapene til ville dyr og blir krevende kjæledyr. Det skaper mange problemer både for husholdningen som holder dem, og for servalen selv.

Egner servaler seg som kjæledyr? Hvilke alternativer finnes?

Små servalunger er svært søte. De er lekne, nysgjerrige og tillitsfulle. Derfor ønsker mange å ha servaler som kjæledyr og holde dem i huset.

I naturen lever servaler i gjennomsnitt rundt 10 år, men i fangenskap øker levealderen vanligvis til opptil 20 år. Dette gjelder som regel når servaler tas hånd om profesjonelt i et egnet miljø. Under vanlige forhold i et hjem er servalen utsatt for sykdommer på grunn av kontakt med andre dyrearter, og fordi den lever i et svært unaturlig habitat. Et vanlig problem er naturligvis at eiere ikke klarer å dekke alle de veterinære behovene og ernæringsbehovene til en vill katt.

Interessant nok var det servalen som bidro til hybriden som er blitt den mest ettertraktede og dyreste av alle tamkattraser. Vi snakker om Savannah-rasen. De første kattungene ble født i 1986, etter en hannserval og en hunnlig huskatt. Rasen ble utviklet grundig over mange år og ble offisielt anerkjent i 2001.

Savannah-katter regnes som rolige, lærevillige, tilpasningsdyktige og svært lojale. De kommer godt overens med andre kjæledyr og kan til og med måle seg med hunder i lojalitet til eierne. Mange vil nok være enige i at dette er en sjelden egenskap hos en huskatt.

Samtidig trenger Savannah-katter mye plass for å få utløp for behovet for aktivitet og utforsking av nye steder. Det er ikke mulig å holde dem inne i huset hele tiden. I likhet med sine ville forfedre er de også svært glade i vann og liker å leke med det på ulike måter. For enkelte Savannah-eiere blir dette til og med et problem: en vannskål oppfattes av disse kattene som et spennende leketøy.

I dag er Savannah fortsatt den dyreste huskattrasen. Og hvis du har hørt om Ashera-rasen, som ble markedsført som den sjeldneste og ekstremt kostbare, bør du vite at dette fortsatt er den samme Savannah-katten som svindlere har solgt som en egen ny rase. Huskatter avlet fram med servaler er et godt alternativ til servalene selv, som med dårlig grunn holdes som kjæledyr.

Servaler: bedre i naturen enn i fangenskap

Å forsøke å holde en serval hjemme er en dårlig idé. Først og fremst er det dårlig for dyret selv, som trenger plass og alle forholdene i sitt naturlige miljø. Uten dette vil servalen ikke ha det bra og kan bli syk. Det er uetisk å kjøpe en vill katt og begrense den til et menneskehjem. I mange land, som Canada og USA, i hvert fall i de fleste provinser og delstater, er det ulovlig å eie en serval. I andre regioner må man ofte ha lisens for å eie en serval.

Det er ulovlig å fange servaler i naturen. Det betyr at ethvert kjøp av en serval direkte støtter krypskyting. Det er omtrent det samme som å kjøpe neshornhorn, elefantstøttenner eller leopardskinn. Alt dette betyr at en krypskytter et sted i Afrika har drept eller lemlestet et vakkert og fritt dyr, mest sannsynlig etterlatt familie- eller flokkmedlemmer uten beskyttelse og støtte. Det betyr også at han vil gjøre det igjen og igjen, fordi det finnes etterspørsel på svartebørsen etter det eksotiske dyret eller en del av det. Slik fungerer krypskyting i fattige land: mennesker med penger og merkelige innfall får mennesker i nød til å begå kriminelle handlinger som skader dyrene.

Ufrivillig og langvarig opphold på begrenset plass fører uunngåelig til atferdsproblemer hos et vilt dyr, særlig hos et så intelligent og aktivt dyr som servalen. En serval trenger å gå og utforske 2-4 kilometer i løpet av 1 natt, noe ingen storbybeboer kan tilby. Disse kattene er svært vanskelige å trene, og det betyr at de vil oppføre seg slik de gjør i naturen: markere territoriet sitt og grave i bakken med klørne, eller i alt som ligner på bakken, for eksempel myke møbler.

Det vil også være en stor utfordring å ta vare på dyret og gi det en spesifikk diett som nesten består av 100 % rått kjøtt. Er alle villige til å skaffe 15 ferske rottekadavre daglig til kjæledyret sitt? For god fordøyelse trenger servalen dessuten å spise hele gnagere, med pels og alt. Jaktinstinktet til den ville katten må heller ikke glemmes. Eierne, gjestene deres og naboene kan ende opp med alvorlige problemer.

Forsøk på å gjøre eksotiske ville dyr til kjæledyr ender sjelden godt. Ofte ender det med ulykker, inngrep fra myndigheter og politi, eller at dyret, som har skuffet den uansvarlige eieren, blir kastet ut på gaten. Da er katten redd, bortkommen, utsatt for angrep fra hunder og andre dyr, og dør ofte av sult fordi den ikke klarer å finne mat og klare seg utenfor sitt kjente habitat. Den ville katten har utviklet overlevelsesevner og instinkter på afrikanske savanner, i skoger og våtmarker. Bymiljøet er derfor fremmed og svært farlig for servalen.

Servalen er åpenbart en art som ikke egner seg for fangenskap. Det er langt bedre å observere den i naturen. Hvis du vil se disse elegante kattene med lange bein og store, tallerkenformede ører, bør du reise til Afrika, dra på safari og studere dem på savannen. Slik får du minner for livet uten å gripe inn i livene deres.

Vi tar avstand fra alle former for dyremishandling. Etisk turisme handler om å bo nær dyrenes leveområder på steder som er tilrettelagt for dette, observere ville dyr og livet deres innenfor nasjonalparkenes regler, lytte til guidens historier og fakta om dyrene, og ta gode bilder som blir med deg videre. Velg en av Altezza Travels safarireiser, for eksempel den store 7-dagers safarireisen i Tarangire, Ngorongoro og Serengeti, og se servalene i det fri, i deres eget hjem.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler