Turrapport: Bestigning av Ol Doinyo Lengai

Bestig en aktiv vulkan i hjertet av Tanzania

Vi startet ekspedisjonen vår med Altezza Travel på en fin safari i Serengeti. Etter safari i bil bestemte vi oss for ikke å slappe av, men heller bestige en aktiv vulkan. Vulkanen Ol Doinyo Lengai ligger i området ved Natron-sjøen. Navnet betyr «Guds fjell» på det lokale masaispråket. Altezza Travel organiserte transporten vår til Natron-sjøen og overnattingen der, og tok hånd om alle detaljer slik at vi kunne bestige vulkanen på en trygg måte.

Vi bodde på Lengai Lodge: enkel og noe røff overnatting, men med en spektakulær utsikt. Området ved Natron-sjøen har generelt et begrenset utvalg av gjestehus, og svært få lodger eller hoteller i den øvre kategorien. Denne avsidesliggende beliggenheten byr på natur som er ren og lite påvirket, men uten komforten du finner i mer utviklede områder.

Vi kom tidlig frem og hadde ettermiddagen til å hvile. Reisefølget mitt og jeg bestemte oss for å strekke på beina med en kort utflukt til Ngare Sero-fossen. Vi besøkte også bredden av Natron-sjøen, som farges rosa av tusenvis av flamingoer. Dette området ligger utenfor de vanlige rutene og har beholdt sin røffe skjønnhet. Det er ikke uvanlig å se sjiraffer som skjuler seg i akasielundene, eller sebraer som vandrer over mudderflatene rundt innsjøen.

Natron-sjøen har ikke bare vakker natur, men også et stort masaisamfunn. Masaiene er et kjent folk med opprinnelse i Tanzania og Kenya, og mange lever fortsatt på tradisjonelt vis. Reisefølget mitt, Dmitry, er særlig interessert i masaiene. Så interessert at han utfordret seg selv til å bestige Ol Doinyo Lengai i tradisjonelle masaiklær.

Han var kledd i fullt masaiantrekk: en type kappe laget av 2 tøystykker, kalt ‘shukaer’; sandaler laget av resirkulerte dekk; en liten machete; en vandrestav; og et belte. Det er tydeligvis alt man trenger for en vellykket bestigning!

Bestigningen skjer om natten, og gruppene starter i mørket for å nå toppen av Guds fjell. Det er en egen opplevelse å gå om natten, med bare den nærmeste meteren foran skoene opplyst.

Vandringen startet ved foten av Ol Doinyo Lengai, allerede på 1100 meters høyde. Jeg var forberedt med ullag og en kraftig jakke, mens Dmitry naturligvis bare hadde på seg tradisjonelle masaiklær. Vi hadde begge hodelykter, et nødvendig utstyr på nattvandringer. Vulkanen er i underkant av 3 000 meter høy, så vi skulle bestige nær 2 000 høydemeter for å nå krateret på toppen. Mesteparten av tiden skulle vi gå i mørket, bare med lyset fra hodelyktene våre.

Etter hvert som bestigningen ble brattere, fikk Dmitry det tyngre. Dekksandalen hans hadde røket, og han gikk videre bare i sokkene. Vinden tok tak, og under den tøykappen, ‘shukaen’, hadde han ingenting som holdt ham varm. Likevel fortsatte han fremover.

Vi fikk det første morgenlyset på rundt 2600 meters høyde, og så oss tilbake for et glimt av det afrikanske landskapet under oss.

Da sikten ble bedre, kunne jeg se et klippetårn foran oss. Det var målet vårt. Likevel virket det nesten som et synsbedrag, for uansett hvor mange steg jeg tok, kom jeg ikke nærmere den store klippen.

Denne delen av bestigningen er den mest krevende på grunn av den ekstreme stigningen og den glatte vulkanasken. Selv om jeg har solid erfaring med fjellbestigning og ikke bruker vandrestaver, var det steder der jeg måtte klatre på alle 4. Jeg brukte klyving og krøp på hender og knær i enkelte partier.

Da vi nærmet oss krateret, ble den ubehagelige svovellukten sterkere. Dette er fumarolgass, som slippes ut gjennom åpninger nær krateret, og det var et tegn på at vi nærmet oss målet. Som ved alle aktive vulkaner er det viktig å huske at karbondioksid slippes ut rundt omkring. Under bestigningen hadde vi jevn vind som fordelte gassen trygt for oss, men klatrere bør være forsiktige i søkk eller juv som blokkerer vindstrømmen.

Til slutt nådde vi toppen! Akkurat tidsnok til soloppgangen og en utsikt som skiller seg ut. Vi brukte litt tid på å se på den markante kalderaen ved toppen av Ol Doinyo Lengai. Fotturister kan krysse over til selve kalderaen, men må være forsiktige. Den består av aske og forventes etter hvert å kollapse.

Utsikten fra toppen er verdt den bratte bestigningen. Klatrere får panoramautsikt over afrikanske landskap og et fugleperspektiv over hele Natron-sjøregionen, med lyden av lava i bakgrunnen.

Det vanskeligste med å bestige Ol Doinyo Lengai er kanskje nedstigningen. Etter fotturen opp gjennom natten var vi ikke bare slitne og lengtet etter en varm dusj. De trette beina våre tvang oss også til å gå sakte. Stigningen som hadde fått meg til å klyve oppover, utfordret balansen min på vei ned.

Vi sjekket høydemålerne våre hele tiden og regnet ut hvor langt det var igjen til bunnen og en velfortjent pause. Til slutt kom vi alle trygt ned. Selv om bestigningen tok 9 timer, tror jeg Dmitris masaiantrekk forsinket oss. Jeg er sikker på at bestigningen kan gjennomføres på 6 eller 7 timer for dem som er i god fysisk form.

Etter at vi besteg Guds fjell, har vi innført en tradisjon: Hvert nytt medlem av teamet vårt må bestige Ol Doinyo Lengai uten hjelp før en Kilimanjaro-bestigning. Det finnes ingen annen vei enn med egen styrke. Utfordre deg selv med å bestige en aktiv vulkan i Tanzania, sammen med Altezza Travel.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler