Interessante fakta om Serengeti nasjonalpark

Serengeti nasjonalpark er en del av økosystemet med samme navn og et av Afrikas mest kjente verneområder. Parken dekker nesten 15 000 kvadratkilometer. Den er også Tanzanias eldste nasjonalpark, etablert i 1951 og ført opp på UNESCOs verdensarvliste i 1981. Vidstrakte afrikanske savanner, rikt dyreliv og særegne geologiske fenomener kjennetegner Serengeti. Ruten til den store gnuvandringen går gjennom parken, og her kan du møte Afrikas berømte Big Five: elefant, løve, bøffel, neshorn og leopard.

I vår nyeste artikkel har vi samlet de mest interessante faktaene om Serengeti nasjonalpark.

Fakta om et av verdens eldste økosystemer

Serengeti-økosystemet er en geografisk region i Tanzania. Det vernede området dekker rundt 30 000 kvadratkilometer og omfatter Serengeti nasjonalpark og flere andre reservater. Dette er et av planetens eldste økosystemer og har stor økologisk betydning. Her finnes et stort artsmangfold, også endemiske arter som ikke finnes noe annet sted i verden.

1. Kopjes: et særpreget geologisk fenomen

Besøkende i Serengeti nasjonalpark kan se et markant geologisk trekk kjent som kopjes. Dette er gamle krystallinske bergarter som bryter gjennom jordsmonnet og avdekker granittformasjoner som kan rage flere meter opp. Når mykere bergarter eroderer, kommer taggete granittopper til syne, formet og brutt opp av kraftig vind og temperatursvingninger. Disse formasjonene, kalt kopjes, gir solvarme steiner som løver gjerne hviler på. De gir skygge og godt utsyn, slik at løvene kan komme unna den sterke afrikanske solen og holde oversikt over omgivelsene.

Kopjene er et karakteristisk trekk ved Serengeti-landskapet og danner grønne oaser ute på de åpne slettene. De huser hundrevis av plantearter og har et rikt innslag av insekter, øgler, slanger og smågnagere. Disse geologiske formasjonene er ofte blant de beste stedene å se løver, geparder og leoparder som søker ly for solen.

2. Vulkanen Ol Doinyo Lengai

Vulkanen Ol Doinyo Lengai ligger nær Serengeti nasjonalpark og er en av de yngste og mest aktive vulkanene i Øst-Afrika. Den skiller seg ut ved å ha karbonatbasert lava, i motsetning til den silikarike lavaen som er vanlig i de fleste vulkaner. Denne sjeldne lavatypen, rik på natrium og kalium, kan få utbrudd ved relativt lave temperaturer, mellom 500–600 °C. I stedet for å være klart rød fremstår lavaen mørkebrun eller svart. Den er uvanlig lettflytende og kjølig, og opphavet er fortsatt et mysterium.

Ol Doinyo Lengai rager 1 962 meter over havet. Den næringsrike karbonatlavaen renner fra toppen ned mot Serengeti-slettene og beriker jordsmonnet. Maasaiene, som hører hjemme i området, regner vulkanen som "Guds fjell".

Fakta om dyrelivet i Serengeti

Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange dyr som finnes i nasjonalparken, siden den grenser til andre reservater og dyrelivet beveger seg fritt mellom områdene. Omtrentlige tall gir likevel et godt bilde av Serengetis store biologiske mangfold.

For eksempel anslo Tanzania Wildlife Research Institute (TAWIRI) den lokale elefantbestanden til rundt 7 000 i 2020, mens det samme året ble telt omtrent 60 000 bøfler. Encyclopedia Britannica oppgir at parken har rundt 3 000 løver. Det Serengeti er særlig kjent for, er den store gnuvandringen, som vi ser nærmere på nedenfor.

1. Den store gnuvandringen

Hvert år danner over 1 million gnuer, sammen med flere hundre tusen sebraer og gaseller, enorme flokker som krysser de frodige slettene på jakt etter mat. Migrasjonen følger en stor sirkel med klokken, fra Serengeti nasjonalpark i Tanzania til Maasai Mara-reservatet i Kenya. Ferden er risikofylt, med krevende elvekryssinger der krokodiller venter, og store områder patruljert av rovdyr som jakter på sårbare dyr i flokkene. Dette dramatiske naturfenomenet har gjentatt seg i tusenvis av år.

Fra november til januar vender migrasjonen tilbake til Tanzania. Dyr fra Maasai Mara-reservatet i Kenya beveger seg gjennom Serengeti nasjonalpark mot Ngorongoro verneområde. I februar og mars trekker de hovedsakelig gjennom det sørlige Serengeti, før de i april beveger seg vestover mot Grumeti-elven. Når regntiden starter i Tanzania fra mai til juni, fortsetter flokkene vestover og krysser Mbalageti- og Grumeti-elvene. Tørketiden begynner i juli, og planteeterne setter kursen nordover mot grensen til Kenya, som de vanligvis når mot slutten av september. I oktober trekker noen dyr tilbake til Maasai Mara på jakt etter friskt vann og beite.

2. Serengeti har verdens største løvebestand

Serengeti har et rikt biologisk mangfold som støtter en av verdens høyeste tettheter av løver. Anslag tyder på at parken har rundt 3 000 løver. Disse store rovdyrene lever i flokker som vanligvis består av opptil 3 hanner og flere hunner, ofte med 1 dominerende hunn. Løvinner står som regel for det meste av jakten i flokken.

Under den store gnuvandringen har løvene god tilgang på mat, men de jakter også på andre dyr, som bøfler, utenfor migrasjonsperioden. Løver har komplekse og varierte kommunikasjonsformer, blant annet flere typer lyder, og de følger et tydelig sosialt hierarki som styrer samspillet i flokken.

Et besøk i Serengeti gir en sjelden mulighet til å se disse dyrene i sitt naturlige miljø. Løvene er vant til mennesker og trekker seg ikke nødvendigvis unna når de blir observert, noe som gir nære dyreopplevelser. Denne nærheten gjør at reisende som besøker Serengeti nasjonalpark, kan få bedre forståelse for løvenes komplekse sosiale strukturer og atferd i naturen.

3. Spissneshorn i Serengeti

Serengeti er også leveområde for spissneshornet, en av Afrikas mest kjente og samtidig kritisk truede arter. Dette store savannepattedyret har vært hardt rammet av krypskyting. World Wildlife Fund opplyser at bestanden av spissneshorn falt fra rundt 70 000 på 1960-tallet til bare 2 400 tidlig på 1990-tallet. Vernetiltak har siden økt antallet til omtrent 5 000, men arten er fortsatt kritisk truet.

The Frankfurt Zoological Society (FZS)The Frankfurt Zoological Society (FZS) er en internasjonal naturvernorganisasjon grunnlagt i 1858, med hovedkontor i Frankfurt am Main i Tyskland. Organisasjonen gjennomfører tiltak for å bevare biologisk mangfold og verne dyreliv og økosystemer i beskyttede områder over hele verden. står sentralt i arbeidet med å beskytte spissneshorn, særlig i Moru Kopjes-området i Serengeti. Parkrangere beskytter dyrene tett, og nylig har besøkende fått tilgang til neshornobservasjoner mot betaling.

Fakta om menneskene i Serengeti

Serengeti har ikke bare økologisk betydning, men spiller også en viktig kulturell, sosial og økonomisk rolle i Tanzania. Områdene rundt parken er hjem for maasaiene, et urfolk i Afrika. Nasjonalparken tiltrekker reisende fra hele verden, noe som styrker lokal sysselsetting og statlige inntekter. Parkens betydning bidrar også til å synliggjøre behovet for naturvern internasjonalt.

1. Maasaifolket

Maasaiene, et av Afrikas eldste folk, lever tett på naturen og i stor grad adskilt fra moderne samfunnsliv. De holder fast ved gamle skikker og snakker maa, et språk som deles av rundt 15 etniske grupper. Selv om swahili og engelsk er Tanzanias offisielle språk, er mange maasaier to- eller trespråklige.

I dag lever mange maasaier av husdyrhold. Mange kan fortsatt verken lese eller skrive, men de behersker spyd, buer og andre typer hjemmelagde våpen. De har kontakt med storsamfunnet, men i begrenset grad, og lar ikke moderne bekvemmeligheter trenge for langt inn i lokalsamfunnet og forstyrre den tradisjonelle levemåten.

Reiser du til Tanzania, kan du se maasaiene i deres karakteristiske klesdrakt og kanskje også få se noen av ritualene deres. I storbyene har mange fra lokalsamfunnet forlatt den tradisjonelle livsstilen for å tjene penger, blant annet ved å stille opp på bilder med turister og selge suvenirer.

2. Hollywood-stjerner besøker Serengeti

Serengeti nasjonalpark er et av de stedene på jorden som tiltrekker både vanlige reisende og kjendiser. I 2006 feiret det kjente paret Will Smith og Jada Pinkett-Smith bryllupsdagen sin der. De bodde på et luksushotell i det private Singita Grumeti Reserves.

Senere, i 2011, besøkte Angelina Jolie og Brad Pitt Serengeti. De ble sett på safari samtidig som den store migrasjonen pågikk. Samme år kom Hollywood-skuespilleren Leonardo DiCaprio, som også er en aktiv miljøforkjemper, til Tanzania og besøkte Serengeti for selv å undersøke de ødeleggende følgene av krypskyting og ulovlig handel med ville dyr. Etterpå donerte DiCaprio 1 million dollar til Grumeti Fund, en organisasjon som arbeider for å bevare dyrelivet i Serengeti.

I 2019 fikk parken besøk av den britiske reisende og programlederen Bear Grylls, kjent som vert for TV-programmet "Man vs. Wild" på Discovery Channel. Grylls deltok på et arrangement for å samle inn midler til gjenoppbygging av bestander av truede arter. Som en del av innsamlingskampanjen deltok han i en 24-timers overlevelsesutfordring i parken og samlet inn over 800 000 dollar.

3. Kongelige gjester

Serengeti har også tiltrukket medlemmer av den britiske kongefamilien. William og Harry besøkte for eksempel området i 1991 sammen med faren sin og moren, prinsesse Diana.

I 2018 besøkte hertugen av Cambridge Tanzania i rollen som president for United for Wildlife og beskytter for Tusk Trust, i forkant av årets Illegal Wildlife Trade Conference, som den britiske regjeringen var vertskap for.

Fakta om naturvern i Serengeti

Det særpregede Serengeti-økosystemet er en viktig naturarv for verdenssamfunnet. Å bevare dyrebestandene i dette området er en prioritet ikke bare for Tanzania, men for hele Afrika. Det anslås at rundt 100 000 dyr dør årlig i Serengeti-økosystemet. Derfor står vernetiltak fortsatt høyt på myndighetenes agenda. Grunnlaget for dette arbeidet ble lagt allerede på 1960-tallet av en mann ved navn Bernhard Grzimek.

1. Bernhard Grzimek og sønnen Michael: "Serengeti Shall Not Die"

"Serengeti Shall Not Die" er et sentralt verk i historien om Serengeti og Afrika. Forfatteren, Bernhard Klemens Maria Grzimek, var en tysk zoolog og reisende som i mange år var direktør for Frankfurt Zoo. Han laget dokumentarfilmen og senere en bok med samme tittel i samarbeid med sønnen Michael, som omkom tragisk under innspillingen. I 1960 fikk filmen Oscar for beste dokumentarfilm.

Hvorfor er denne filmen og boken så viktig for Tanzanias historie og særlig for Serengeti? Det hele begynte da Afrika, etter mange år med isolasjon, endelig ble tilgjengelig for resten av verden på 1900-tallet. Utviklingen av lufttransport åpnet kontinentet for de allerede teknologisk utviklede vestlige landene, som først kom med kriger og deretter med kolonistyre. Det påførte dyrelivet store skader.

Jegere, krypskyttere og smuglere eksporterte tonn på tonn med pelsverk, horn, støttenner og krokodilleskinn herfra. Resultatet var at bestandene av mange dyr begynte å falle i katastrofalt tempo. Bernhard Grzimek bestemte seg for å stoppe ødeleggelsene og gjorde det han kunne for å redde kontinentets biologiske mangfold.

Etter krigen ble Grzimek utnevnt til direktør for Frankfurt Zoo, som på det tidspunktet nesten var fullstendig ødelagt. Først reiste han til Afrika sammen med sin yngste sønn for å kjøpe dyr til dyrehagen. Men da han så de rystende scenene som utspilte seg i områder som tidligere hadde vært lite påvirket av mennesker, ble forskeren dypt berørt.

Sammen med Michael startet han en omfattende kampanje for å redde bestandene av ville dyr. Grzimek rådførte seg med regjeringene i unge afrikanske land, deltok aktivt i opprettelsen av nasjonalparker, bidro til å utvikle reiselivet og skaffet teknisk utstyr til viltvern. Nesten alle inntektene fra bøker og filmer investerte han i et fond for beskyttelse av truede dyr. Sammen med sønnen utførte han også omfattende vitenskapelig arbeid. Fra et lite fly over kontinentet kartla de dyrenes migrasjonsruter for å kunne trekke grensene for nasjonalparkene på riktig måte.

I "Serengeti Shall Not Die" beskrev Grzimek de afrikanske dyrene, livet og skikkene til lokale folkegrupper. Boken ble oversatt til 30 språk, og samlet opplag kom opp i titalls millioner eksemplarer. Men hovedoppgaven med verket var å rette offentlig oppmerksomhet mot naturvernproblemet, som hadde fått et svært alvorlig omfang. Forfatterne lyktes godt med dette.

I dag kan vi oppleve den ville naturen på den afrikanske savannen og det rike dyrelivet, i stor grad takket være innsatsen til Bernhard og Michael Grzimek.

2. Serengeti De-Snaring Project

Krypskyting er et stort problem for Serengeti, slik det er for hele Afrika. Det utgjør fortsatt en alvorlig trussel mot overlevelsen til elefanter, neshorn og andre dyrearter med bestander som faller raskt. Det felles prosjektet til Tanzania National Parks (TANAPA) og Frankfurt Zoological Society (FZS) har som mål å spore krypskyttere og rydde verneområder for feller satt ut i områder med høy dyreaktivitet.

Serengeti De-Snaring-prosjektet bidrar til å organisere og trene egne rangergrupper som samarbeider tett med nasjonalparkforvaltningen for å finne og uskadeliggjøre feller satt ut av krypskyttere.

Altezza Travel er også aktivt involvert i gjennomføringen av prosjektet. Hver måned gir vi donasjoner på 500–700 dollar, som går til drivstoff til patruljebiler, mat og lønn til rangere. Selv om betydelige resultater allerede er oppnådd, fortsetter TANAPA og FZS å oppfordre givere til å slutte seg til initiativet og bidra til å bevare vill natur som er viktig ikke bare for Afrika, men for hele verden. Detaljer om programmet og muligheter for deltakelse finnes på den offisielle FZS-nettsiden.

Vanlige spørsmål om Serengeti

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler