Turrapport: Paragliding på Kilimanjaro

Paragliding på Kilimanjaro

Paragliding på Kilimanjaro er krevende av 2 grunner.

For det første krever paragliding fra Kilimanjaro mye planlegging og koordinering. Det er ikke en vanlig fotturekspedisjon, for i tillegg til de vanlige forberedelsene må arrangørene følge værvarslene tett, velge riktig leirplass og startpunkt, og ta med spesialutstyr som normalt ikke er med på vanlige bestigninger.

Hovedideen med prosjektet var å fly paraglider fra det høyeste punktet i toppsonen (over 5 700 meter). Derfor bestemte teamet seg for å slå leir i Kilimanjaro-krateret, som var det klart mest praktiske stedet. Vi kunne ikke vite på forhånd hvor lenge teamet måtte bli der før vinden var god nok. Sikkerheten til klatreteamet er vår høyeste prioritet, og vi valgte derfor bestigningsruten med jevnest overgang for akklimatisering. I tillegg doblet vi de vanlige oksygenforsyningene våre for denne Kilimanjaro-fotturen, slik at deltakerne kunne bli i krateret så lenge det var nødvendig.

For det andre krever alle uvanlige aktiviteter her en særskilt tillatelse fra park- og luftfartsmyndighetene. I dette tilfellet måtte vi få godkjenninger fra TANAPA (Tanzania National Parks Authority), KINAPA (Kilimanjaro National Park Authority) og Tanzania Civil Aviation Authority.

Disse utfordringene skremte likevel ikke Altezza. Vi hadde tidligere gjennomført prosjekter med tilsvarende, eller enda høyere, kompleksitet. I 2015 organiserte vi det første wingsuit BASE-hoppet (utført av Valerii Rozov) fra Kilimanjaros skråninger, og i 2016 stod teamet vårt bak den første slackline-aktiviteten på Kilimanjaro (som fortsatt er verdens høyestliggende slackline-prosjekt). Siden disse prosjektene var svært vellykkede, stilte parkadministrasjonen og luftfartsmyndighetene seg positive og godkjente dette prosjektet. I november 2016 hadde teamet vårt fullført godkjenningsprosessen.

Ekspedisjonens start

Gruppen startet ved Londorossi Gate. De første etappene på stien lå på moderat høyde, rundt 3 500 meter. Det ga gode forhold for akklimatisering. Gruppen vant gradvis høyde og nådde Lava Tower, før den dreide inn på den mer krevende, men langt mer interessante Western Breach-ruten.

Forberedelser til å nå toppen

Det ble bestemt å tilbringe flere ekstra netter ved Arrow Glacier Camp for å sikre at teammedlemmene var godt nok akklimatisert og 100 % klare for telting i krateret på fjellet. Denne leiren er kjent for vid utsikt og dramatiske landskap. I tillegg er det sjelden andre ekspedisjoner besøker området, selv i høysesongen, noe som gjør det til et godt sted for dem som ønsker ro og avstand.

Etter noen vurderinger bestemte guidene seg for å starte toppstøtet kl. 05:30, mens steinene fortsatt var frosne. Det reduserte risikoen for steinsprang. For å nå krateret trygt var det avgjørende å komme seg gjennom denne delen av stien så raskt som mulig.

Siden hovedideen med hele prosjektet var å fly paraglider fra Uhuru Peak, var krateret det beste stedet å slå leir. Derfra kunne toppen nås med bare noen få timers fottur.

I krateret

De aller fleste klatregrupper tilbringer ikke mer enn 20-30 minutter i toppsonen, mens vår gruppe måtte være der i 2-3 dager. Det er en langt mer krevende oppgave.

Den første dagen nådde gruppen toppen forsinket, og vindkastene var for sterke for paragliding. Vi kunne ikke sette pilotens sikkerhet på spill, og teamet hadde ikke noe annet valg enn å returnere til Crater Camp og vente på neste daggry.

Svev over isbreene

Neste dag brukte teamet på å undersøke krateret grundig og lete etter det beste startpunktet. Planen var å starte på tvers av skråningen og deretter, med en 180-graders sving, gli i retning Moshi. Den andre dagen var imidlertid preget av kraftig snøfall og hard vind. Alle forsøk på å starte mislyktes til slutt. Som Sergey (piloten) senere fortalte oss, var han så utmattet at han knapt klarte å komme seg til teltet, der han sovnet med en gang. Oksygenmangel er svært utmattende i slike høyder.

Den tredje dagen i krateret var mye kaldere. Vinden var likevel gunstig. Etter en rask frokost gikk gruppen til startpunktet. Kombinasjonen av teamets erfaring, værforholdene og besluttsomheten gjorde at prosjektet lå an til å lykkes.

Mens teamet jublet og andre klatrere så misunnelig på, svevde Sergey Shakuto over det ruvende Kilimanjaro. Synet av silhuetten hans over de glitrende isbreene var slående. Alt gikk etter planen: Piloten satte fra i skråningen, fikk medvind og satte kursen mot Moshi.

Etter å ha fløyet rundt 30 km landet Sergey trygt i Weru Weru-området ved foten av Kilimanjaro, der teamet vårt ventet utålmodig på ham.

Da det hele var over, sa Sergey Shakuto:

Altezza Travel er glad for å ha fullført nok et godt gjennomført prosjekt.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler