Bergkunstområdene i Kondoa (Irangi-bergmaleriene)

I en fjern fortid malte mennesker på stein for å be åndene om hjelp, i håp om at de skulle lege en såret stammefrende eller gi en vellykket jakt. I dag kan vi, takket være de godt bevarte gamle bergmaleriene i naturlige «gallerier», se scener fra livet til mennesker som levde for flere hundre og til og med flere tusen år siden.  Et av disse særegne eksemplene på gammel kunst finnes midt i Tanzania.

Bergkunsten i Afrika

Det finnes mange viktige bergkunstområder i Afrika. Likevel er det bare rundt 12 av dem som skiller seg tydelig ut i kulturell og arkeologisk betydning. De fleste av disse godt bevarte og uttrykksfulle stedene ligger i Sahara-ørkenen, samt sør og øst på kontinentet, på steder dominert av steinfjell eller tørr sand, noe som tyder på et klima som ikke er for fuktig.

I Øst-Afrika finnes det 2 slike steder nær Den store riftdalen: Kondoa i Tanzania og Chongoni i Malawi. Begge står på UNESCOs verdensarvliste. Kondoa ligger i området med samme navn, nær landsbyen Kolo, i den sentrale delen av landet der Tanzanias hovedstad Dodoma ligger. Du finner stedet omtrent halvveis mellom Arusha og Dodoma langs hovedveien A104.

Når du tar av fra veien og går opp til klippehyllene, finner du naturlige «steinbalkonger» med overhengende vegger der de kjente gamle tegningene er bevart. Typisk bergkunst her består av finlinjede avbildninger i rød oker av menn og ulike dyr som løper, jakter eller utfører andre aktiviteter. Ifølge de mest dristige anslagene kan flere av disse tegningene være mer enn 20 000 år gamle!

Kofi Annan, den anerkjente ghanesiskfødte 7. generalsekretæren i FN, sa at afrikansk bergkunst er et av de eldste monumentene over menneskelig tanke på jorden. Denne forhistoriske kunsten bevarer fortellinger som springer ut av selve begynnelsen på menneskets forestillingsevne. Reisende som besøker disse bemerkelsesverdige gamle bergkunstområdene får et sjeldent innblikk i en tidlig verden.

Hva viser tegningene i Kondoa?

Masai-skrenten er et av stedene i Tanzania der du finner gode eksempler på gammel bergkunst. Like ved ligger en vid dal der maasaistammer av krigere og gjetere førte kveget sitt over det fruktbare landskapet. I tillegg til masaiene levde også andre folkegrupper i disse rike områdene. Her avbildet de gamle kunstnerne sine enkle liv på bergveggene. I tegningene ser vi jaktscener, ritualer for å påkalle regn, dyr som beiter fredelig på savannen, og mye mer. Tegningene er svært interessante å studere, og fantasien fanges ofte av den nesten overnaturlige billedverdenen når vi ser på disse gamle kunstneriske uttrykkene.  Silhuettene av underlige skapninger, tegnet som med en utrent barnehånd, gjør at vi nesten straks kjenner igjen dyr som sjiraffer, antiloper og, sjeldnere, elefanter og flodhester. Men når flere mennesker dukker opp i skissene, er det ikke like lett å skjelne detaljene og forstå hva som skjer.

Tegningen over viser 3 personer som holder en lang gjenstand som ligner en stokk. Men hva er det? De har også noen store gjenstander på hodet. Kanskje landsbyboerne bærer flettede kurver, slik det fortsatt er vanlig på landsbygda og som man også kan se i byene i dag? Uten spesialkunnskap er det noen ganger umulig å gjette hva de avbildede menneskene holder på med. Hva har de i hendene? Hva gjør de? Hvorfor har mange av dem uforholdsmessig store hoder? Er det hårmanker, eller mente kunstnerne noe annet, og hadde budskapene en overnaturlig betydning?

Selv om det er krevende å tyde betydningen av disse tegningene, kan fagfolk forstå mange av dem og gi en logisk tolkning. For eksempel er de 7 høye, frittstående figurene som holder lange stokker i hendene, kvinner med støtere til maling. Slike mørtler og støtere av tre er utstilt i et nærliggende museum, som har bevart en rekke ulike uvanlige gjenstander. Et annet svært interessant og kjent maleri, kalt «Bortføringen», viser en kvinne i midten, med 2 menn på hver side som drar henne etter armene, 2 til venstre og 2 til høyre. De til høyre bærer masker. Det antas at de er menn fra en annen stamme som kom for å bortføre jenta. De 2 mennene til venstre forsøker å hindre at hun blir tatt med.

Det er likevel viktig å huske at enhver tolkning av bilder skapt av gamle kunstnere bare er en tolkning. Det finnes ingen garanti for at en mann med en stokk ved siden av en elefant er på jakt. Det er fullt mulig at han samhandler med dyret på en annen, fredelig måte. Og den velkjente bortføringsscenen kan bare være en dans eller en form for rituell handling. Den nøyaktige tolkningen av maleriene bør overlates til forskere som kjenner livet og trosforestillingene til folkegruppene som en gang levde her. Lite er sikkert: Vi kan ikke fastslå nøyaktig når bergtegningene ble laget, navnene på stammene kunstnerne kom fra, eller hvilke ritualer de viste. Det er derfor naturlig å spørre hva vi egentlig vet om tegningene i Kondoa. Selv med mangelen på presis informasjon kan vi fortsatt se den minimalistiske skjønnheten og den særlige tiltrekningskraften i bergtegningene som har nådd oss gjennom årtusener.

Mysterier og teorier om opprinnelsen

Det mest plausible anslaget i dag synes å være at de eldste tegningene er mellom 5 000 og 7 000 år gamle. Det er i hvert fall det det lokale museet oppgir om alderen, med henvisning til det allment aksepterte tallet 6 000 år. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, UNESCO, formulerer seg mer forsiktig og sier at bildene er minst 2 000 år gamle. Det finnes imidlertid også enkeltforskere som mener at tegningene er betydelig eldre.

Det er umulig å fastslå tegningenes nøyaktige alder. Men i Kondoa er det funnet en rekke gamle menneskelige bosetningssteder. På disse stedene har arkeologer funnet ulike gjenstander, blant annet perler, steinredskaper og keramikk. Radiokarbondatering gir dateringer på flere titusen år. Selv om tegningene ikke nødvendigvis har sammenheng med de utgravde gjenstandene, er det tydelig at disse områdene har vært bebodd i uoverskuelige tider.

Et annet interessant trekk ved bergkunsten i Kondoa er at nye tegninger ble laget helt fram til ganske nylig. Det er dokumentert at representanter for Sandawe-folket malte nye bilder på klippene på 1970-tallet. De gjorde det av rituelle grunner: for å avbilde et dyr de hadde tenkt å felle før jakt, for å påkalle regn eller helbredelse, eller for å henvende seg til klanånden som var knyttet til en bestemt høyde i området. Forskere peker på den sterke livskraften og kontinuiteten i regionens billedtradisjoner.

Uansett er det imponerende at mange av bildene er godt bevart, selv om de finnes i relativt åpne områder og ikke i huler. De viktigste værmessige truslene mot bergkunsten er sol, vind og regn. Klippene er likevel godt beskyttet mot forvitring på grunn av den gunstige plasseringen: Alle «steinbalkongene» vender bort fra de dominerende vindene i regionen. Trær beskytter klippene mot regn og sollys. De holder også på grunnvannet og hindrer det i å renne ned de bratte steinskråningene. Disse klippene har tålt harde naturkrefter i tusenvis av år, og mange er bevart i svært god stand.

Bare 1, den mest aktive motstanderen, gjenstår: mennesket. Folk hogger ned trær og etterlater bergmaleriene ubeskyttet. Det finnes kjente tilfeller av ulovlig uttak av granittflis nær klippene med malerier, og til og med utgravninger under klippene på grunn av rykter om tyskernes nedgravde gull. Hærverk er også en fare: De gamle maleriene endres eller viskes ut. Dette gjøres av enkelte turister eller til og med av lokale som fortsatt utfører ritualer ved tegningene. Det har vært tilfeller der øl og dyrefett ble helt over tegningene i et ritual som skulle påkalle regn. Samtidig er det interessant at bildene fortsatt brukes i ritualer, slik de ble for flere hundre år siden. Det viser hvor langlivet den lokale tradisjonskulturen er.

Hvem var kunstnerne?

Hvem etterlot disse bildene? Det finnes ikke noe sikkert svar. Den mest utbredte oppfatningen er at kunstnerne var forfedrene til dagens Sandawe, som bor i Dodoma-regionen. Tegningene viser tydelig at de ikke bare ble laget av de tidlige jeger- og sankersamfunnene, men også av pastorale grupper som senere tok disse områdene i bruk. Det er en synlig forskjell mellom kulturtradisjonene deres: De eldre tegningene ble laget med rød og gulaktig oker, mens de nyere for det meste ble laget med hvit kaolinbasert maling og noen ganger med svart maling. De gamle røde tegningene kjennetegnes av bilder av mennesker og dyr. De hvite tegningene virker mer fantasifulle, og vi kan ofte se ulike geometriske figurer i dem.

Hvis vi forsøker å være mer presise i omtalen av folkegruppene som laget bergkunsten, var det mest sannsynlig Batwa, som nesten forsvant i Tanzania, samt forfedrene til Sandawe og Hadza, som tradisjonelt levde i denne regionen. Inntil nylig ble de med stor sikkerhet plassert i den isolerte Khoisan-gruppen, men nyere genetisk forskning har utfordret denne teorien. Likheten mellom Sandawe- og Hadza-språkene og khoisanspråkene tyder likevel på et slektskap mellom disse innbyggerne i det sentrale Tanzania og Khoisan-folkene i Sør-Afrika.

Det ville være interessant å spore forbindelsene og finne likheter eller forskjeller i teknikker og ritualer mellom bergkunsten i Kondoa i sentrale Tanzania og tegningene som er funnet i Zimbabwe, Namibia, Botswana, Eswatini og Sør-Afrika, der Khoisan-folkene levde isolert. En av utfordringene er at selv i Tanzania er ikke alle bergskjul med tegninger undersøkt. Mange av dem som er oppdaget, er heller ikke tilstrekkelig dokumentert. Vi har ikke engang en presis oversikt over hvor mange enkeltsteder med tegninger som finnes. Ifølge ulike anslag finnes det mellom 150 og 450 steder, kanskje flere. Bare noen få av dem er tilgjengelige for besøkende. Det totale antallet tegninger som er funnet, er rundt 1 500.

Slik Kofi Annan så det, er den største trusselen mot bergkunst kanskje forsømmelse. Når myndighetene viser liten interesse og det mangler midler til å studere og beskytte disse kulturminnene, forblir de sårbare. Arbeidet med å undersøke tegningene, som paleontologen Mary Leakey startet på 1950-tallet, må fortsette. Tanzanias bergkunst venter fortsatt på sine forskere. Steder som allerede er nevnt, som Kolo 1 med tilrettelagt adkomst, venter på besøkende som kan bidra til å gjøre slike steder bedre kjent og finansiere bevaringen. Disse gamle stedene gir en sjelden mulighet til å reise tilbake i tid på safari i Afrika og oppleve noen av de eldste eksemplene på menneskelig kunst og kultur.

Hvordan se bergkunsten i Kondoa?

Et besøk til Kolo, der du finner 3 av de mest populære bergkunststedene og et lite museum, kan gjøres som en egen utflukt eller kombineres med besøk i nasjonalparker som Tarangire og Lake Manyara. Arusha nasjonalpark ligger også relativt nær.

Du kan nå Kondoa med bil fra Arusha på 3,5 timer. Selve omvisningen tar omtrent 1,5 timer. Du må gå opp trappene til tegningene, men det er ikke særlig høyt.

Hvis du ønsker å besøke de kjente bergkunstområdene i Tanzania, kan du skrive til rådgiveren vår, så legger Altezza Travel gjerne utflukten inn i safariprogrammet ditt.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler