Hvor ligger Mount Everest?

I 1894 besteg Winston Churchill Monte Rosa i de sveitsiske Alpene, 4 634 meter over havet. Etterpå lovet han at han aldri igjen skulle legge ut på en farligere ekspedisjon. På den tiden var Everest fortsatt en uinntakelig topp, og det var nesten 30 år til det første forsøket på å bestige fjellet.

I dag er det ikke lenger sjeldent å bestige Everest, og reisen til baseleiren har blitt en egen industri som mange ønsker å oppleve. Men hvor ligger Mount Everest egentlig? Hvor kan du spise frokost med utsikt mot «verdens tak»? Og hvordan kommer du til baseleiren uten en 2 ukers fottur? Det får du svar på i denne artikkelen fra Altezza Travel.

Hvor ligger Mount Everest på kartet?

Disse tallene vil for øvrig ikke alltid være nøyaktige. Data fra globale posisjoneringsenheter som ble installert på Everest på slutten av 1990-tallet, viser at fjellet «beveger seg» mot nordøst med en hastighet på nesten 4 cm i året. Det er derfor mulig at Kina en gang i fremtiden kan bli eneier av planetens høyeste topp, forutsatt at Everest fortsatt er høyest da.

Koordinatene er nemlig ikke den eneste variabelen. I dag er den allment aksepterte høyden på fjellet 8 848 meter. Men som vanlig ligger detaljene i det små, helt ned til centimeterne.

Den oppgitte verdien ble akseptert som fast på midten av 1900-tallet. Etter hvert som målemetodene ble mer avanserte, kom nye undersøkelser: Kina målte 8 848,11 meter, USA rapporterte 8 850 meter, og Italia hevdet til og med 8 872 meter. Det siste forsøket på å avklare saken kom i 2020, da Kina og Nepal, etter felles konsultasjoner og sammenligning av data, erklærte at Everests høyde er 8 848,86 meter. Dette tallet ble akseptert av oppmålings- og kartografispesialister over hele verden.

Så til den lovede detaljen: Høyden på Mount Everest endrer seg hele tiden, både opp og ned. På den ene siden gjør pågående geologiske prosesser at Everest vokser med 0,16 til 0,53 mm i året. På den andre siden bryter sterke vinder og nedbør gradvis ned toppen, global oppvarming reduserer tykkelsen på isdekket på toppen, og underjordiske rystelser får hele fjellet til å «synke». Etter jordskjelvet i 2015 ble fjellet for eksempel rundt 2,5 cm lavere.

Everest er dessuten ikke engang fjellet som vokser raskest. Nanga Parbat, på samme Himalaya-rygg, øker for eksempel med rundt 7 mm i året. Hvis det ikke skjer globale endringer som påvirker erosjon eller tektonikk, kan dette fjellet bli det høyeste på jorden om bare 100 000 år. I dag rager det 8 126 meter over havet.

Hvordan komme seg til Mount Everest?

La oss presisere at når vi snakker om å reise til Everest, mener vi reisen til baseleirene: den nepalske i sør og den tibetanske i nord. Den første er langt mer populær, mens den andre byr på en mindre krevende vei, en mindre trafikkert rute og vid utsikt over Himalaya.

Reise til Everests baseleir via Tibet: Chomolungma

Baseleiren ved Chomolungma (det tibetanske navnet på EverestMount Everest har hatt flere navn, som gjenspeiler fjellets kulturelle og historiske betydning i Everest-regionen og utenfor. Før fjellet ble oppkalt etter Sir George Everest, britisk generaloppmåler i India, ble det i tidlige engelske oppmålinger bare kalt «Peak XV», som understreket statusen som den høyeste toppen man den gang hadde identifisert. På tibetansk heter fjellet Chomolungma (ཇོ་མོ་གླང་མ), som betyr «verdens modergudinne» og viser til fjellets hellige betydning. På nepali heter det Sagarmatha (सगरमाथा), som kan oversettes med «himmelens hode» og symboliserer fjellets store høyde. Hvert navn viser en ulik side ved verdens høyeste fjell.) ligger 5 150 meter over havet. De fleste reisende starter ekspedisjonen i Lhasa, hovedstaden i Tibet. Dette er den mest praktiske og raskeste måten å komme til fjellets nordside på.

Bilturen går langs en grei vei kalt «Friendship Highway» og tar rundt 7–9 timer. Dette alternativet passer for deg som har begrenset tid, eller som ikke har tilstrekkelig fysisk grunnlag for en fottur over flere dager. Andre anbefales fotturruter på 4–5 dager, som gir god tid på stiene langs Himalaya-ryggen.

Som regel går veien til baseleiren gjennom Langtang, en vakker dal der det bor tamangfolkTamang er en folkegruppe som bor i de sørøstlige og nordlige delene av Nepal, blant annet i Langtang-området ved grensen til Tibet. Avhengig av hvor de bor, snakker de tamang, nepali eller tibetansk. Mange driver jordbruk, og de fleste tilhører buddhismen, sjeldnere hinduismen., med tradisjoner og levesett som ligner de tibetanske. Reiseruten omfatter også stier over isbreer, den hellige innsjøen Gadaikunda og buddhistiske pilegrimsmål. Rongbuk-klosteret bør også besøkes. Det er verdens høyestliggende kloster, 5 050 meter over havet, og her kan du overnatte på gjestehus.

Reise til Everests baseleir via Nepal: Sagarmatha

Veien til den sørlige baseleiren ved Sagarmatha (det nepalske navnet på fjellet), 5 364 meter over havet, starter i Nepals hovedstad Kathmandu, etterfulgt av en flytur til Lukla. Fotturen fortsetter gjennom Sagarmatha nasjonalpark. For denne reisen anbefales det å sette av noen ekstra dager. Denne lille byen, med verdens farligste flyplass, ligger mellom fjellene 2 860 meter over havet, og dårlig flyvær er vanlig i regionen.

Fra Lukla til leiren har du 2 alternativer: til fots eller med helikopter. Fotturrutene er lagt opp for 7–14 dager og går gjennom høytliggende sherpalandsbyer som Namche Bazaar, Tengboche og Dingboche, med gjestehus, museer og utsiktspunkter. Altezza Travel-teamet har beskrevet dette nærmere i en artikkel som sammenligner en ekspedisjon til Everests baseleir med å bestige Kilimanjaro.

En helikoptertur tar bare noen få timer. I løpet av denne tiden flyr du over Himalaya-ryggen, besøker Everests baseleir og spiser frokost på Everest View Hotel, 3 880 meter over havet. En slik reise koster imidlertid over 4 000 USD.

Bestigning av Mount Everest

Toppen av Mount Everest ble først nådd fra Nepal-siden 29. mai 1953 av sherpaen Tenzing Norgay og den newzealandske klatreren Sir Edmund Hillary. Den tibetanske siden forble uinntakelig i ytterligere 7 år. Først 25. mai 1960 klarte de kinesiske klatrerne Wang Fuzhou, Qu Yinhua og Gongbu å bestige Mount Everest via nordsiden.

Denne tendensen fortsetter i dag: Det store flertallet av vellykkede ekspedisjoner for å nå toppen av Everest går fra sørsiden, langs sørøstryggen. Samtidig mener noen at nordsiden, langs nordryggen, er tryggere og mer tilgjengelig, både teknisk og økonomisk. Men også her ligger svaret i detaljene.

Dette synet kan ha oppstått av 2 grunner. For det første slipper klatrere på den tibetanske siden, i motsetning til på den nepalske, å krysse det stadig skiftende Khumbu-isfallet med enorme bresprekker. For å komme over dem må man bruke horisontale stiger, nesten bokstavelig talt lagt ut over et stup. For det andre kan du nå baseleiren med bil, og derfra tar det rundt 10 dager til toppen og tilbake, inkludert akklimatisering. I gjennomsnitt koster en slik ekspedisjon for å nå toppen av Mount Everest over 25 000 USD.

Dette alternativet for å bestige Everest høres riktignok langt mer attraktivt ut enn ruten i Nepal, som tar rundt 40–60 dager og kan koste opptil 80 000–90 000 USD. Likevel mener mange erfarne klatrere at nordsiden er et langt mer krevende og farlig sted, selv uten kryssingen av Khumbu-isfallet. Argumentene deres:

• Muligheten til å kjøre til baseleiren er praktisk bare for dem som vil få et glimt av Mount Everest og returnere kort tid etter. For de fleste klatrere vil en brå høydestigning til 5 150 meter nesten garantert gi hodepine i flere dager, i beste fall.
• På den tibetanske siden finnes det praktisk talt ingen infrastruktur. Ved dårlig vær eller symptomer på høydesyke har klatrerne ingen steder å gå ned for å vente ut stormen og hente seg inn i varme og komfort.
• Nordsiden er kjent for sterk vind, som sammen med ekstrem høyde ofte blir en uoverkommelig hindring. Av samme grunn er det heller ikke mulig å organisere helikopterevakuering her. I en nødsituasjon må klatreren fires ned til baseleiren, og først derfra kan vedkommende fraktes med bil til nærmeste sykehus.

I denne sammenhengen har den profesjonelle klatreren og fjellguiden Tim Mosedale, som har besteget Mount Everest 7 ganger, et tungtveiende poeng. I bloggen sin har han flere ganger sammenlignet hvor krevende det er å bestige begge rutene, samt dødsstatistikken. Ett av innleggene hans slutter slik:

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler