Ulike typer fjell: en komplett guide

Fjell dekker omtrent 1 firedel av jordoverflaten. De er blant de mest markante geologiske fenomenene på planeten vår. Eurasia har det største fjellarealet, som utgjør 33 % av territoriet. Til sammenligning er bare 14 % av Afrikas landareal dekket av fjell. Likevel ligger Kilimanjaro her, Afrikas kjente og høyeste fjell, som rager 5 895 meter over havet.

I denne artikkelen ser vi nærmere på de 5 hovedtypene fjell, og hvordan ulike tektoniske krefter former dem. Du får også se hvilke særtrekk som skiller ulike fjellsystemer fra hverandre.

Hva er de 5 fjelltypene?

Hvordan dannes fjell?

Fjellkjeder dannes gjennom jordens egne prosesser, først og fremst bevegelse i litosfæreplatene eller erosjon av jordskorpen. Jordens ytterste lag er dekket av en fast skorpe, omtrent som sjokoladeglasuren på en konfektbit. Under den ligger tett, flytende magma, og enda dypere ligger den smeltede kjernen. Det ytterste laget av jordskorpen er ikke helt. Det er brutt opp i flere deler som kalles litosfæreplater. Når 2 slike enorme deler kolliderer, oppstår ulike geologiske endringer.

Hvis en tettere del av jordskorpen kolliderer med en mindre fast del, starter subduksjon. Den tyngre platen vil da sakte gli ned under den lettere. Dette kan også føre til at flytende magma bryter ut på overflaten og størkner lag for lag til et vulkansk fjell.

For eksempel er havbunnsplater tettere enn kontinentplater. En lignende prosess kan likevel skje når 2 kontinentplater kolliderer. Hvis de har lik tetthet, vil kantene ved kontaktpunktet begynne å heve seg.

I andre tilfeller dannes fjell som store, tydelige folder i jordskorpen. Det skjer som følge av indre magmatisk aktivitet som forsterkes når litosfæreplatene beveger seg. Alle disse prosessene skjer svært langsomt. «Fødselen» til de fleste fjelltopper, slik vi kjenner dem i dag, tok millioner, om ikke titalls millioner, av år. 

Geologer klassifiserer fjell etter ulike kjennetegn. En av de grunnleggende inndelingene bygger på hvordan fjell dannes. Her ser vi nærmere på hver av de 5 hovedtypene fjellsystemer forskere har identifisert. 

1. Foldfjell

Dette er den vanligste typen. Kollisjoner mellom tektoniske plater fører til at foldfjell dannes når jordskorpen ved sammenføyningene bøyes, og platekantene heves. Millioner av år senere vokser det fram fjell i disse områdene, med serier av parallelle rygger og daler. Foldfjell er de største og mest massive blant fjelltypene. De har bratte, takkete topper og dype juv.

For å se prosessen tydeligere kan du prøve et enkelt forsøk: ta 2 ark og press kantene mot hverandre. Hvis du bruker litt kraft, begynner de å bøye seg og løfte seg opp. Dette ligner prosessen som former fjell. Fortsatt i dag utvikler mange foldfjell seg under påvirkning av tektonisk aktivitet.

2. Blokkfjell (forkastningsfjell)

Denne typen kalles også forkastningsfjell og dannes som følge av sprekker eller forkastninger i bergmassen. Én del, som består av en blokk, heves, mens den andre synker eller blir liggende på samme nivå. Fjellene har tydelige visuelle trekk, med bratte, nesten takkete skråninger på den ene siden og slakere skråninger på den andre.

Blokkfjell dannes vanligvis i områder der bergarter over tid har mistet plastisiteten sin. Det betyr at de har størknet og sprukket opp under påvirkning av endogene prosesser. Varmeenergi som oppstår inne i jorden, utløser tektoniske bevegelser, magmatisme og seismisk aktivitet. Ifølge de fleste forskere reduserer disse prosessene massens viskositet og gjør det lettere for varme å slippe ut til jordskorpen. Dette fører til at det dannes en forskjøvet overflate med forkastninger.

Blokkfjell er som regel mindre enn foldfjell, fordi de geologiske prosessene bak utviklingen ikke er like omfattende. Likevel finnes det mange markante blokkfjell, både i utstrekning og høyde.

3. Vulkanske fjell

Denne fjelltypen dannes som følge av magmatisk aktivitet inne i jorden. Vulkanske fjell har vanligvis kjegleform og skrånende sider.

Magma ligger dypt under jordskorpen. Deretter begynner den gradvise bevegelsen mot overflaten. Den kan bryte gjennom og lage en sprekk i skorpen, eller bryte ut som lava i områder der litosfæreplater kolliderer. Så kjøles lavaen ned og størkner på overflaten. Den bygger seg opp lag for lag og danner vulkanske fjell.

En av de vanligste undertypene av vulkanske fjell er stratovulkaner. De har en svak kjegleform på grunn av den lave viskositeten i den basaltiske magmaen de slipper ut. Et godt eksempel er Kilimanjaro i Øst-Afrika.

Kilimanjaro er Afrikas høyeste topp og ligger i Tanzania. Det er en stratovulkan som består av 3 vulkanske kjegler. Ifølge geologer ble Kilimanjaro dannet for millioner av år siden som følge av et brudd i en stor tektonisk plate, som utløste magmatisk aktivitet.

Den eldste vulkanen på Kilimanjaro, Shira, ble formet av størknet lava på overflaten. Den er nå helt erodert og har etterlatt et platå med samme navn. Deretter kom Mawenzi, med hovedtoppen på 5 149 moh., etterfulgt av Kibo, den yngste vulkanen. Det høyeste punktet ligger på 5 895 moh. og er i dag kjent som Uhuru Peak.

Teamet i Altezza Travel har organisert ekspedisjoner for å bestige Kilimanjaro i over 10 år. I dag er Kilimanjaro et av verdens mest populære reisemål for fotturer i høyden. Bestigningen av Afrikas høyeste fjell er mulig for de fleste, også uten idrettsbakgrunn.  Hvis du vil bestige Kilimanjaro, bør du se guiden vår, der vi har samlet en komplett pakkeliste med alt du trenger til oppstigningen.

De fleste vulkanske fjell finnes i sonen rundt Stillehavet, også kjent som ildringen i Stillehavet. Vulkanske fjell finnes også i beltet som strekker seg fra Middelhavet gjennom Asia til stillehavsbeltet i det indonesiske øyriket.

4. Kuppelfjell

Disse fjellene oppstår når jordskorpen bokstavelig talt presses oppover av endogene prosesser. Skorpen sprekker likevel ikke, og resultatet blir et massivt, kuppelformet fjell. Det gir brede fjellkjeder med slake skråninger. Magmatisk aktivitet spiller ofte en viktig rolle i dannelsen av kuppelfjell, selv om det ikke gjør dem vulkanske.

Store mengder magma samler seg under jordskorpen og får den til å "svulme" opp og deformere overflaten. Magmaen bryter likevel ikke ut, men kjøles ned og størkner under skorpen. Den blir først synlig etter millioner av år med erosjon.

5. Platåfjell

Platåfjell kjennetegnes av flate topper og skarpe skråninger. Erosjon over store deler av jordskorpen er årsaken til at denne fjelltypen dannes. Mens de fleste fjell dannes ved at land heves, dannes platåfjell ved at skorpen synker. For å forstå prosessen bedre kan du se for deg en slette med en elv som renner gjennom. Over titalls eller hundrevis av år eroderer det rennende vannet jorden og lar elvebreddene stå høyere. Hvis elven tørker ut, blir disse breddene til fjell.

Denudasjon og innsynkning i jordskorpen tar titalls eller hundrevis av millioner av år. Dette skaper fjell med flate topper og bratte skråninger, men uten markante tinder. Noen eksperter plasserer platåfjell og kuppelfjell i en felles kategori kalt erosjonsfjell.

Til slutt er det verdt å merke seg at mange kjente fjellsystemer har blandede trekk fra flere fjelltyper. Det skyldes at de er «født» og utviklet under påvirkning av komplekse tektoniske aktiviteter. For eksempel diskuteres Kilimanjaros egentlige opphav fortsatt, selv om den offisielle teorien forklarer dannelsen med vulkansk aktivitet utløst av bevegelse i litosfæreplatene.

Én ting er sikkert: hvert fjell er et geologisk underverk. Når du står på toppen, gjør ikke bare landskapet inntrykk, men også nærheten til naturens enorme krefter. Hvis du vil oppleve dette selv, kan du bli med Altezza Travel på en Kilimanjaro-bestigning.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler