Alt du trenger å vite om vandrestaver

Hvorfor trenger du vandrestaver? Kommer de ikke bare i veien under ekspedisjonen, og ender jeg ikke med å bære dem uten grunn hele tiden? Slike spørsmål stiller gjerne de som ikke har gått med staver før. De som allerede har prøvd dem på fottur, vil ofte vite hvilke detaljer de bør se etter før de kjøper det rette paret. Her deler vi det du trenger å vite om valg, justering og bruk av vandrestaver.

Hva er vandrestaver?

Vandrestaver er sportsutstyr som brukes til fotturer og fjellbestigning. De gjør det lettere å ta seg fram i ujevnt terreng, særlig på fjellturer. Mange tar med staver når de skal på fottur over flere dagerTrekking er en type fottur som varer i flere dager. Du kan følge en planlagt rute eller finne veien gjennom villmark. Det som kjennetegner trekking, er overnatting i teltleirer eller tilrettelagte overnattingssteder underveis. Trekking innebærer en ekspedisjon i fjellet, med ryggsekk, turutstyr og proviant.eller vandring,Vandring er en form for turgåing som vanligvis varer 1 dag eller mindre. Som regel er det en tur utenfor byen, oftest i fjellområder og på etablerte stier. Vanligvis innebærer vandring ikke telting og overnatting i telt, og deltakerne trenger ikke å bære med seg mat og utstyr for flere dager. Begrepet brukes likevel ofte om hverandre med "trekking". derav de vanligste engelske navnene på denne typen utstyr: trekking poles og hiking poles. I praksis er dette det samme, og her bruker vi vandrestaver.

Vandrestaver skiller seg konstruksjonsmessig fra skistaver og staver til stavgang, fordi de brukes til andre formål. Du kan derfor ikke erstatte én type stav med en annen. Skal du på fottur i fjellet, bør du ta med vandrestaver. Sannsynligheten er stor for at du får bruk for dem, og på et tidspunkt vil du være glad for at du tok dem med, selv om du aldri har brukt dem før.

Trenger du vandrestaver på alle ekspedisjoner?

Miljøet av fjellvandrere er delt mellom dem som alltid bruker staver og setter pris på fordelene, og dem som klarer seg uten. I den siste gruppen finnes det både personer som aldri egentlig har prøvd å gå med dem, og andre som brukte dem 1 eller 2 ganger og ga opp fordi stavene virket upraktiske. Noen veksler også mellom fotturer med og uten staver, avhengig av forholdene på den aktuelle ruten. Samtidig har vandrestaver blitt stadig mer populære gjennom årene, og stadig flere tar med staver i fjellet.

Argumenter for å bruke vandrestaver

Hva er fordelene med vandrestaver? Det vanligste argumentet er at stavene fordeler belastningen mens du går og avlaster knærne. Dette merkes særlig når du bærer tung ryggsekk. Ekstra støtte tar selvsagt noe av belastningen fra knærne, men det er ikke den eneste grunnen til at vandrestaver er så populære på fjellekspedisjoner.

Her er noen fordeler ved å bruke vandrestaver:

• De gir 2 ekstra støttepunkter, noe som er særlig viktig på glatte underlag, som våte fjellsider etter regn, og når du er sliten og har mindre kontroll på bevegelsene. Da er beina mer utsatt for skader;
• de fordeler belastningen bedre i kroppen, avlaster muskler og ledd i beina, flytter noe av arbeidet til armene og aktiverer overkroppen;
• de hjelper deg å holde balansen med stor og tung ryggsekk, særlig på krevende partier som bratte opp- og nedstigninger der det er lett å miste fotfestet;
• på gjengrodde stier i skogen eller når du går gjennom høyt gress, kan de brukes til å rydde vei ved å skyve vegetasjon til side, særlig brennesler eller tornete planter;
• staver kan brukes til å sjekke dybden i en bekk eller vanndam på en trygg måte, og til å vurdere om et gjørmeparti er mulig å passere eller hvor solid isen er på en frossen bekk;
• generelt hjelper de deg å holde jevn rytme, noe som kan være viktig på lange fotturer.

Vandrestaver kan også brukes på andre måter. Noen tar med ultralette telt for å få hvile og ly for solen. Slike telt kan settes opp med vandrestaver som støtte, slik at du slipper å bære teltstenger. Ved mulige møter med lokalt dyreliv kan det også føles tryggere å ha en vandrestav i hånden og holde den foran deg, enn å stå overfor et vilt dyr med tomme hender. Den hjelper deg selvsagt ikke mot en bjørn, men du kan jage bort en ulv eller en hund.

Første gang du bruker stavene, kan de virke unødvendige, særlig på flatt underlag. Men ikke trekk konklusjonen for raskt og legg dem bort med én gang. Heldigvis kan de fleste vandrestaver slås sammen og pakkes i ryggsekken. Du kan ta dem fram i motbakker, på steinete underlag og før hindringer som en bekk eller et snøparti.

Argumenter mot å bruke vandrestaver

Det finnes også ganske rasjonelle argumenter for at staver kan være unødvendige eller til og med virke mot sin hensikt.

For det første er de ekstra vekt, selv om du bærer dem sammenslått i ryggsekken. Når du holder dem mens du går, er hendene dessuten alltid opptatt. Hvis du raskt må få tak i telefonen eller kameraet, kan det bli et problem. Fotografer og videografer må for eksempel ofte gå i fjellet uten vandrestaver for å kunne gjøre jobben sin godt.

For det andre kan stavene forstyrre rytmen for noen, fordi riktig stavsetting krever øvelse, og ikke alle har tålmodighet til det. Denne konklusjonen trekkes ofte etter de første minuttene. Likevel er det verdt å bruke 2 dager på å venne seg til dem.

For det tredje finnes argumentet om at vandrestaver er uheldige for miljøet. De skarpe spissene stikkes ned i jord og planter, skader økosystemet og etterlater spor. De kan også lage riper i stein og, ved uforsiktig bruk, i trær. Etter 1 person er dette kanskje ikke så alvorlig, men når det gjelder jevn trafikk av reisende, er argumentet vanskeligere å avvise. På den andre siden kan gummiknotter bidra til å redusere påvirkningen på miljøet.

Til slutt er det ikke alle som merker at staver avlaster knær og andre ledd. Noen mener til og med at konstant bruk av staver begrenser bevegelsene og hindrer enkelte muskelgrupper i å bli fullt aktivert.

Det kan virke rimelig at det faktisk kan være ubehagelig å bruke staver gjennom hele en fottur. Du kan likevel vurdere å bruke dem i opp- og nedstigninger, på glatte underlag som våt stein, på gjørmete underlag med vanndammer og på snø. Det samme gjelder når du bærer tung ryggsekk eller får smerter i leddene på lange fotturer.

Noen ganger er det lurt bevisst å unngå bruk av vandrestaver på enkelte partier av stien, for eksempel i svært bratte nedstigninger. Da kan det være tryggere å sette seg lavt og bruke hendene på steinene enn å bøye seg ned og lete etter et sted å støtte staven mens du balanserer på en smal hylle. Hvert slikt parti på fjellturen bør vurderes ut fra de konkrete forholdene og egen vurdering der og da.

Du kan veksle mellom å bruke staver og gå uten, avhengig av terrenget og hvordan du føler deg. Men det er viktig å ha staver med, slik at du ikke står uten hjelp når de virkelig kan gjøre nytte for seg.

Trenger du vandrestaver på en ekspedisjon til Kilimanjaro?

Å bestige Kilimanjaro er et eksempel på klassisk fjellvandring. Alle rutene til toppen går gjennom flere klimasoner, blant annet steinete ødemark og en arktisk sone, der is og tidvis snø kommer i tillegg til steinene. Du møter også relativt bratte stigninger, som er lettere å håndtere med vandrestaver. Hvis du er "heldig" og får regn under ekspedisjonen, er det også tryggere å bruke staver.

En av de mest populære rutene, Lemosho, begynner på Shira-platået. Platået er flatt og lettgått, så der trenger du ikke staver. Etter 1 eller 2 dager vil du likevel være glad for at turansvarlig insisterte på at du skulle ta med vandrestaver, og for at guiden minnet deg på dem.

Vi har arbeidet på Kilimanjaro i mange år og vet av erfaring at stavene hjelper, og at de noen ganger er uunnværlige, særlig på toppstøtet og på vei ned igjen. Ikke overse anbefalingen om å ta dem med på en ekspedisjon til Afrikas høyeste fjell.

Hos Altezza Travel bruker vi moderne utstyr: profesjonelle vandrestaver fra Black Diamond. De har vist seg å være pålitelige og komfortable. Før ekspedisjonen til Kilimanjaro gir vi dem til alle deltakere som ikke har egne. Stavene er en del av det obligatoriske utstyret.

Hvordan velger du riktige vandrestaver?

Nå ser vi nærmere på vandrestavene. Hva er de laget av, hvordan er de konstruert, hvilke deler er viktige, og hva skiller dem fra hverandre? Les videre, så ser du hvordan du velger stavene som passer best for deg.

Materialer i vandrestaver

Hovedrørene i vandrestaver er vanligvis laget av ett av 2 materialer:

• aluminium;
• karbonfiber.

Det første alternativet er svært lett, men samtidig slitesterkt og robust. Slike staver tåler tilfeldige støt godt. Noen ganger tilsettes andre materialer i aluminiumet, for eksempel titan. Vandrestaver av karbonfiber er lettere enn aluminiumsstaver, og materialet brukes ofte i avanserte modeller, samt i spesialstaver for kvinner og barn. En annen fordel er at de demper vibrasjonene du kjenner når du setter staven på hardt underlag. Karbonfiber tåler derimot slag dårligere, noe som betyr at staven kan skades ved uforsiktig bruk. I tillegg er staver av karbonfiber merkbart dyrere.

Nybegynnere bør kanskje velge aluminiumsstaver fordi de er praktiske og rimelige. Hvis du senere bestemmer deg for å gå oftere eller prøve mer krevende fotturer, kan det være verdt å vurdere et par karbonfiberstaver. Hos Altezza Travel bruker vi karbonstaver og anbefaler dem til alle som tar fjellvandring på alvor.

Håndtak

Håndtak eller grep på vandrestaver er vanligvis laget av ett av disse 4 materialene:

• plast;
• gummi;
• kork;
• EVA (EVA-skum, etylenvinylacetat).

Plastgrep er klart de minst komfortable og kan også gi problemer. Slike grep er glatte, kan gi gnagsår, og ved langvarig bruk blir du raskere sliten og ukomfortabel. Plast brukes bare i håndtakene på de billigste vandrestavene, så det er et tegn på at du bør styre unna. Alt i alt er dette det dårligste alternativet, og vi hopper over det med én gang.

Et gummigrep er mykt og komfortabelt. Den største fordelen er at det holder seg varmt også i kaldt vær. Men det kan gnage på hendene på lange etapper og hvis hendene blir svette. Gummi er et fornuftig alternativ, men kork- og EVA-grep er fortsatt bedre.

Korkgrep og skumgrep er de mest komfortable. Begge materialene absorberer fukt fra svette hender. De føles gode i håndflatene: Etter et lett trykk går de raskt tilbake til opprinnelig form. Slike grep demper også vibrasjoner svært godt. Vi anbefaler å velge staver med kork- eller polymergrep (EVA).

Nesten alle grep har håndleddsremmer. Vi går nærmere inn på dem senere i artikkelen, fordi ikke alle bruker dem riktig.

Det er også praktisk med et ekstra felt med mykt belegg under håndtaket. Det er i praksis en forlenget del av håndtaket. Du kan holde i denne delen når du går oppover og setter staven foran deg på høyere terreng. Da slipper du å justere stavlengden.

Konstruksjon av vandrestaver

For å avslutte delen om grepene: Hvis mulig bør du velge grep som er litt buet, eller rettere sagt svakt tilbaketrukket. Denne vinkelen på 15 grader gir en behagelig stilling i håndleddet. Håndtakets posisjon er naturlig for et godt grep. Husk derfor denne detaljen, og prøv å finne vandrestaver med ergonomiske grep.

Når det gjelder selve stavkonstruksjonen, finnes det justerbare og ikke-justerbare modeller. Det siste alternativet betyr et rør i ett stykke, så riktig lengde er avgjørende. Fordelen med ikke-justerbare staver er vekten: De er lettere enn justerbare staver. Ulempene er at lengden ikke kan endres, og at de er upraktiske å transportere. Staver i ett stykke tar mer plass, passer ikke i en koffert, og ikke alle flyselskaper vil ta dem med om bord.

Lengdejusterbare staver trekkes ut som en teleskopstang. Sammenleggbare staver kan deles i 2, 3 eller 4 seksjoner. De er vanligvis litt tyngre på grunn av de ekstra delene, men uttrekkbare og sammenleggbare staver kan ofte legges i koffert eller ryggsekk. Ryggsekker for erfarne turgåere gjør det mulig å feste de sammenslåtte stavene på utsiden. Du kan raskt ta dem fram når du må gjennom et krevende parti av fotturen, og når partiet er over, fester du dem bare tilbake på ryggsekken. Vi mener dette er et godt alternativ for ruter med lett til middels vanskelighetsgrad. Over tid vil du sette pris på fordelene ved konstruksjonen.

Det finnes også støtdempende staver med fjærer inni. De kan slås av og på etter behov. Slike staver absorberer mye av støtet og vibrasjonene når du går. Dette er særlig nyttig for dem som har leddproblemer, eller smerter i albue eller håndledd ved økt belastning. Generelt er det også bedre å redusere støtbelastningen når du går lenge med staver. Vi anbefaler å velge vandrestaver med antishock-system.

Noen stavmodeller har også kamerafeste, slik at de kan brukes som monopod eller stativ.

Nederst på staven sitter en spiss, og over den en ring, ofte kalt trinse. Spissen skal gi godt feste, også på steinete underlag og is. Den er laget av stål eller harde legeringer. Spissene er vanligvis svært sterke og slitesterke. Settet med vandrestaver leveres med noen ekstra spissalternativer, som gummiknotter. Erfarne fjellvandrere kjøper også ekstra spisser tilpasset ulike typer terreng. De er praktiske ved lagring og transport av stavene, og på fottur: Hver spiss fungerer best på en bestemt type underlag.

Samtidig er det viktig å huske å ta av knottene før du går i steinete terreng og i krevende værforhold. Uten knotter sørger de skarpe spissene for at stavene ikke sklir på stein eller glatt underlag. Noen fjellfolk anbefaler likevel gummiknotter på steinete underlag, så dette handler om preferanse, og spissene kan byttes etter forholdene på ruten. Går du i skogen, er det derimot klart best å la gummiknottene sitte på for å redusere påvirkningen på miljøet.

Ringene eller trinsene over spissene ligner dem du finner på skistaver, og kan ha ulike diametre. De hindrer stavene i å synke gjennom snøen, og jo større de er, desto bedre bremseeffekt gir de. Noen setter dem også på før de går gjennom gjørme.

Hvordan justerer du stavene for best passform?

Når du har valgt vandrestaver, gjenstår det å justere høyden slik at de er komfortable og fungerer som de skal. Velger du ikke-justerbare staver, er dette den viktigste parameteren, og derfor må du velge riktig størrelse.

I sportsbutikker finner du tabeller som viser stavlengde i forhold til kroppshøyde. Men det finnes også en svært enkel måte å finne riktig lengde på.

Regelen er enkel: Når du setter staven loddrett på bakken og holder i grepet, skal armen være bøyd i albuen i nøyaktig 90 grader. Bruk et speil for å kontrollere at armen holdes i rett vinkel.

En kort videoveiledning fra utstyrsprodusenten Black Diamond om justering av stavlengde

Når du endrer lengden på stavene underveis, bruker du samme regel hver gang. Det tar bare noen sekunder. I noen tilfeller bør du likevel avvike fra regelen. Nedenfor forklarer vi hvorfor og når du bør endre stavlengden.

Hvordan bruker du vandrestaver riktig?

Mange som aldri har gått med staver før, forstår intuitivt hvordan de skal brukes i løpet av de første minuttene eller timene. Det er ikke komplisert. For noen kan det likevel ta noen dager før samspillet med stavene går på "autopilot".

Før din første lange fottur bør du øve på å gå med vandrestaver hjemme. Hvis du ikke har staver og planlegger å leie dem lokalt, kan du prøve å finne lange pinner eller noe lignende, i det minste et kosteskaft. Det hjelper å øve på riktig stavsetting og ulike typer grep.

Høyre stav med venstre fot, venstre stav med høyre fot

Grunnregelen når du går med staver, er at motsatt arm og bein arbeider i par. Høyre bein får støtte av staven i venstre hånd, og venstre bein av staven i høyre hånd. Start rolig. Når hendene begynner å koordinere seg med føttene, øker rytmen naturlig.

Det kan være vanskelig å holde denne vekslingen i starten, og uerfarne blir lett forvirret. Hvis det skjer, kan du se for deg en X foran deg som du på en måte skyver framover. Først den ene skråstreken, så den andre. Målet er å skyve X-en foran deg til du glemmer den og bevegelsen går av seg selv.

Prinsippet med kryssing av motsatt arm og bein fungerer både på flatt underlag og i bakker. Men hvis du av og til vil sette begge stavene i bakken samtidig, kan du også bevege deg slik. Denne teknikken gir mer stabilitet og kan være nyttig i opp- og nedstigninger.

Hvordan setter du stavene riktig?

Den beste måten å plassere staven på er å holde den foran deg og lene den svakt framover, med spissen noen centimeter bak den arbeidende foten. Når du tar et steg med høyre fot, setter venstre hånd samtidig den framoverlente staven bak høyre hæl.

Når du lener staven framover, merker du hvorfor et mykt håndtak er bedre enn et hardt plastgrep: Det graver seg ikke inn i håndflaten. De som har ergonomiske grep, vil også sette pris på håndtakets vinkel på 15 grader.

Også her kan du øve foran et speil hjemme. Men det er enklere å lytte til kroppen. Når stavene er satt riktig, skyver du dem fra bakken som om du rodde med årer i en båt. Du beveger deg ved å skyve kroppen framover med stavene. Det er langt lettere å gå slik enn å sette stavene foran deg og trekke kroppen mot dem.

Stavene plasseres på sidene i en avstand fra kroppen som føles naturlig for armstillingen. Men hvis du treffer en stein eller sklir, er det bedre å spre stavene bredere for å hjelpe balansen.

Hvordan holder du stavene komfortabelt?

Et grunnleggende grep som passer på flatt underlag, er å holde begge stavene i håndtakene. Dette er standardgrepet. Det finnes også nedre og øvre grep. De hjelper deg å kompensere for høydeforskjellen mellom punktet du står på, og neste punkt over eller under der du setter stavene og ender opp i neste steg.

Hvordan gå oppover med staver

Det er mye tyngre å skyve seg opp i en stigning, så du må trekke kroppen opp mot stavene. Sett stavene høyere foran deg, og når du kjenner at de står støtt i bakken, tar du et steg opp mens du støtter deg på dem. Kroppen bør lene seg framover, særlig hvis du har tung ryggsekk. I denne posisjonen bruker du det nedre grepet: Hold nederst på håndtaket eller enda litt lavere. Det er nettopp for slik bruk produsentene lager et mykt belegg under håndtaket, slik at hånden ikke glir på den glatte staven.

Hvis stigningen er lang, gir det mening å korte ned stavene hvis det er mulig. Her har justerbare modeller en fordel sammenlignet med faste. Når du endrer lengden, bør du bruke samme regel: Når du setter staven høyere enn føttene, bør du ideelt ha en vinkel på 90 grader mellom overarm og underarm.

Hvis klatrepartiet er for bratt, er det bedre å la være å bruke vandrestaver og heller klatre ved å ta tak i steiner og hyller med hendene.

Hvordan gå nedover med vandrestaver?

I en nedstigning kan vi heller ikke skyve oss framover på samme måte. Her er det naturlig å bevege seg ved å lene kroppen og støtte seg med stavene foran. Stavene står lavere, så vi bruker det øvre grepet. Håndtak med avrundet topp er særlig komfortable her. De lar deg hvile håndflaten naturlig og legge alle fingrene rundt grepet.

Justerbare staver kan forlenges helt på lange nedstigninger. I motsetning til oppstigninger bør nedstigninger nesten alltid håndteres med hjelp fra stavene. Unntaket er de aller bratteste partiene, der det er enklere å krype ned.

Hvordan passere traverser med vandrestaver?

En lang traversEn travers er en bevegelsesretning under en fottur som går vinkelrett på, eller nær 90 grader i forhold til, retningen for opp- eller nedstigning. Enkelt sagt betyr det at du beveger deg hovedsakelig sidelengs på en fjellside, uten å gå særlig opp eller ned. Ordet "traverse" kommer fra fransk, der det opprinnelig betydde "tverrstykke"krever ulike grep. Mange traversruter går ikke direkte mot toppen, men leder deg langs fjellsiden. På lange partier i én retning tar du staven som settes lavere, med øvre grep, og staven som settes høyere, med nedre grep. Det kan også være fornuftig å justere stavlengden til standardgrepet. Det er selvsagt liten vits i å endre stavlengden hvis du går på en rundløype og den horisontale bevegelsesretningen veksler fra venstre til høyre eller omvendt. Da er det enklere å bare bruke øvre og nedre grep.

Hvordan bruker du håndleddsremmen?

Nesten alle modeller av vandrestaver har en løkke øverst på håndtaket, kalt håndrem eller håndleddsrem. Her er noen tips til hvordan du bruker den:

Først: Remmen kan justeres i lengden, og det er det neste du bør gjøre etter at selve stavlengden er justert.

Deretter må remmen tas på riktig: Før hånden opp gjennom løkken nedenfra, ta grepet og senk hånden slik at håndleddet hviler på remmen og slapper litt av. Da blir hånden mindre sliten når du går, fordi du ikke trenger å holde staven med full kraft. La grepet "hvile" litt i hånden. Staven forsvinner ikke, den er festet til hånden med remmen.

Gode produsenter lager remmer som er myke, anatomisk formet og komfortable. Ideelt sett har de også et fôr som ligger rundt håndleddet og hindrer gnaging.

Her er et annet tips det er viktig å huske mens du venner deg til vandrestavene. Når du er i et krevende område der det er lett å miste balansen og stor risiko for å skli eller falle, bør du ta hendene ut av remmene. Da blokkerer de ikke armene som du instinktivt bruker når du faller. Det er bedre å falle mykt og raskt slippe stavene enn å holde dem til siste øyeblikk og risikere skade. Husk dette i nedstigninger.

Oppbevaring, vedlikehold og transport

Det anbefales å oppbevare vandrestaver demontert og i et etui. Det viktigste for dem er at de holdes tørre. Etter en fottur bør stavene demonteres, rengjøres og tørkes. Deretter pakker du dem i et trekk og legger dem på et tørt sted.

Alle låsemekanismer kan smøres for å forlenge levetiden. Sørg for å kontrollere alle låser, sperrer og knapper før neste bruk. De må være 100 % pålitelige.

Hvor enkle stavene er å transportere, avhenger av modellen. Sammenleggbare og delbare staver er enklest: Når de er slått sammen, er lengden i gjennomsnitt 40-70 cm. De er lette å legge i bagasjen når du flyr, og på fotturen kan de festes til ryggsekken. Husk å spørre flyselskapet på forhånd om muligheten for å transportere utslåtte og demonterte staver.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler