Fuglekikking på Mafia-øya og sørkysten av Tanzania

Velkommen til vår guide til fuglekikking i Tanzania. Her tar vi deg gjennom noen av de mest varierte leveområdene for fugl i Øst-Afrika. I denne artikkelen ser vi nærmere på skogene nær Det indiske hav og Mafia-øya, 2 kjente områder for fuglekikking i det sørlige Tanzania. Du får se hvilke fuglearter som lever her, og hvor det er best å dra for å observere dem. Er du interessert i de nordlige delene av Tanzania, kan du også lese våre guider til fuglekikking i Serengeti og Ngorongoro, samt i nasjonalparkene Kilimanjaro og Arusha. Områdene rundt Dar es Salaam, inkludert Zanzibar, er omtalt i en egen artikkel. Områdene vest for dem vi beskriver her, finner du i blogginnlegget vårt om fuglekikking i Selous, Nyerere, Mikumi og Ujungwa.

Øst for det kjente Selous viltreservat finnes det flere mindre områder som er interessante både ornithologisk og for fuglekikkere. Ikke alle har dokumenterte artslister, og noen av områdene er for små til å tas med i utvalget. Derfor omtaler vi de mest interessante stedene for deg som vil dra på en fuglereise i Tanzania.

Kystskogene i Rufiji-distriktet

Av de 20 skogreservatene i Rufiji-distriktet er bare 2 godt undersøkt. Dette er små skogfragmenter som ligger mellom Selous og Rufiji-deltaet.

Områdene gir gode muligheter til å se interessante fuglearter, blant annet sørlig slangeørn (Circaetus fasciolatus), angolapitta (Pitta angolensis), skogvever (Ploceus bicolor), liten gulfanger (Erythrocercus holochlorus) og Livingstone-fluesnapper (Erythrocercus livingstonei). De 2 sistnevnte artene holder til på hver sin elvebredd. Den gule arten lever på nordsiden av Rufiji, mens den nære slektningen (Livingstone-fluesnapper) finnes på sørsiden.

Typiske arter i området er brunhodepapegøye (Poicephalus cryptoxanthus), blek batis (Batis soror) i flikøye-familien (Platysteiridae), praktbuskvarsler (Telophorus viridis), Uluguru-nektarfugl (Anthreptes neglectus) og for eksempel zanzibarvever (Euplectes nigroventris).

Rufiji-deltaet, der elven møter Det indiske hav, utelater vi her, siden få arter er undersøkt i dette området. Likevel vil fuglekikkere også finne disse stedene interessante å utforske.

Mafia-øya

Mafia er en øygruppe som ligger utenfor Rufiji-deltaet, 25 km fra fastlandet i Tanzania i Det indiske hav. Øygruppen består av hovedøya, også kalt Mafia, samt flere små øyer og sandbanker som kommer til syne ved lavvann. Øyene består av korallstein, noe som gjør dem populære blant både dykkere og naturvernere. Tanzanias første marine nasjonalpark ble etablert på Mafia-øya.

Økosystemet på Mafia består av mangrovesumper, buskmark, gressletter og noen kystskoger som er blitt redusert på grunn av voksende jordbruk. Likevel rommer det ornithologiske området på Mafia-øya, som omfatter Chole Bay, sørkysten av hovedøya, nærliggende småøyer og havområdene mellom dem, rundt 200 fuglearter.

En art som finnes i stort antall på Mafia-øya, er krabbeeter (Dromas ardeola), som hører hjemme langs kysten av Det indiske hav. Navnet kommer av at den lever av ulike krepsdyr og har et kraftig nebb som kan bryte gjennom harde skall hos krabber og bløtdyr. Det er interessant å se den jakte: den sniker seg raskt innpå byttet, slår til med et raskt støt og deler det opp. Flere hundre krabbeetere kan observeres langs breddene av Chole Bay.

Store mengder trekkfugler som tundrasnipe (Calidris ferruginea), tereksnipe (Xenus cinereus) og tundralo (Pluvialis squatarola) observeres her. Bergterne (Thalasseus bergii), et markant medlem av måkefamilien, trives godt i disse områdene. Fuglen har fått navnet sitt fra den tydelige svarte toppen bak på hodet. Det særpregede utseendet gjør den til en god kandidat for et animert fuglekarakterdesign.

Bergterner lever hovedsakelig av fisk, men spiser av og til også skjell og krepsdyr. Takket være svært godt syn kan de se langt og til og med gjennom lett tåke, og dermed oppdage fiskestimer under vann. Dette skyldes en spesialisert netthinne med rød olje i tappene, som øker kontrasten. Kystene på de små øyene sør for Mafia er et foretrukket beiteområde for bergterner.

En annen stor fugleart som finnes på øyene, er goliathegre (Ardea goliath), oppkalt etter størrelsen. Den kan bli opptil 152 cm høy. Goliathegrer er dyktige til å fange stor fisk, men må være på vakt, siden byttet kan tas av andre arter som storker, pelikaner og til og med ørner.

Andre fugler som observeres her, er revhegre (Egretta gularis), hvitbrynkukal (Centropus superciliosus), også kjent som lark-heeled cuckoo, og skjeggbuskskvett (Cercotrichas quadrivirgata). Mer presist er det underarten Cercotrichas quadrivirgata greenwayi. Denne fuglen er endemisk for Mafia og Unguja, øya som er bedre kjent som Zanzibar.

Kystskogene i Kilwa-distriktet

Sør for Rufiji-deltaet, mellom Selous og Det indiske hav, ligger Kilwa-distriktet. Her finnes 15 skogreservater som samlet utgjør et viktig fugleområde. Ikke alle de mindre reservatene er godt undersøkt, så det finnes begrenset med data om artene som lever der. Området består av lave, isolerte åser, skoglandskap og mangrover.

Blant interessante arter du kan se her, er brunryggnektarfugl (Anthreptes reichenowi), sørlig slangeørn (Circaetus fasciolatus), som er vanlig langs Tanzanias kyst, og andre rovfugler som savanneørn (Hieraaetus wahlbergi), Ayres-haukørn (Hieraaetus ayresii), kronørn (Stephanoaetus coronatus) og afrikagjøkhauk (Aviceda cuculoides). Den sistnevnte er særlig interessant å observere, fordi ornithologer vet lite om artens atferd. Det er en svært sky fugl som lever og jakter alene. Gjøkhauken er ikke vanlig, så det krever tålmodighet å observere og fotografere den. Afrikagjøkhauken foretrekker skog, men kan også finnes i mer åpne områder, som savanner med buskvegetasjon eller hager i utkanten av byer.

Flekkjordtrost (Geokichla guttata) kan ses i disse områdene fra november til mai, men også det krever litt flaks. Dette er en stor trost med mørke flekker på undersiden av kroppen. Selv om utseendet er tydelig, er flekkjordtrosten ganske vanskelig å få øye på. I tillegg er den en generelt sjelden art som dessverre er truet av utryddelse på grunn av tap av leveområder.

En av trekkfuglene som dukker opp i disse områdene, er vepsevåk (Pernis apivorus), et medlem av haukefamilien. Den har ulike navn på ulike språk, men navnene som viser til veps heller enn bier eller honning, er de mest presise. Disse våkene er ute etter vepselarver og pupper, som de henter ved å ødelegge vepsebol i bakken. Fuglen kan sitte lenge på de nederste greinene i trærne, følge veps som flyr forbi og finne bolene deres. Deretter flyr den ned fra greinen, ødelegger bolet med lukkede øyne og henter favorittmaten sin. Den tette fjærdrakten beskytter mot vepsestikk. Noen ganger supplerer vepsevåken kosten med larver av humler og bier, samt frosker, mus, småfugler og, mer sjelden, frukt.

Andre trekkfugler som overvintrer i kystområdene i det sørlige Tanzania, er amurfalk (Falco amurensis) og sotfalk (Falco concolor).

Blant de lokale artene vil mange fuglekikkere sette pris på å få se livingstoneturako (Tauraco livingstonii) og purpurkroneturako (Gallirex porphyreolophus). Sistnevnte finnes i mange kilder under navnet Tauraco porphyreolophus. Begge disse turakoene er fargesterke og lett synlige. Sistnevnte regnes som nasjonalfuglen i kongeriket Eswatini, et land i det sørlige Afrika som tidligere het kongeriket Swaziland.

Båndlanghalekuk (Cercococcyx montanus) finnes også i disse områdene. Som reirparasitt har den flere vertsarter. I Tanzania omfatter dette ofte sharpeakalat (Sheppardia sharpei). En av de mest markante fuglene i regionen er böhmbieter (Merops boehmi). Den finnes vanligvis i tett skog med godt lysinnslipp, her i kystsonen. I mer glissen skog kan du møte böhmseiler (Neafrapus boehmi). Begge artene er oppkalt etter den tyske Afrika-utforskeren og zoologen Richard Böhm, som reiste på 1700-tallet, først til Zanzibar, deretter til det østafrikanske fastlandet og områdene i dagens DR Kongo. Böhm var en av de første forskerne i området og studerte lokale fugler og pattedyr aktivt. Han oppdaget mange nye fuglearter og sendte en rekke ornithologiske rapporter til Europa. Dessverre døde han 29 år gammel etter et malariaanfall dypt inne i Afrika, nær Upemba-sjøen, som han oppdaget.

Flere arter i slekten Phyllastrephus, som hovedsakelig består av bylbyler, kan ses i skogreservatene i Kilwa-distriktet, sammen med for eksempel rødhalemaurtrost (Neocossyphus rufus) og skjeggbuskskvett (Cercotrichas quadrivirgata). Sistnevnte regnes som endemisk for Unguja og Mafia-øyene, men forekommer også på fastlandet like sør for øygruppen.

Kystskogene i Lindi-distriktet

Lindi-distriktet ligger sørøst i Tanzania. Det ornithologiske området omfatter flere skogreservater. Alle er skogfragmenter som ligger på platåer eller små høydedrag og rygger. Bare halvparten av skogområdene her er undersøkt.

Blant artene som lever her, finnes kjente bestander av kystakalat (Sheppardia gunningi) og flekkjordtrost (Geokichla guttata). Grønnskjeggfugl (Stactolaema olivacea), som særlig liker fiken, er også observert, sammen med grønnhodepirol (Oriolus chlorocephalus), en fugl med både vakker fjærdrakt og sang. Den har olivengrønt bryst og gul buk.

Det finnes ingen høye fjell her, men likevel er det rapportert om noen fjellarter, blant annet hvitbrystalete (Chamaetylas fuelleborni) og flerfarget buskvarsler (Chlorophoneus multicolor/Telophorus multicolor). Sistnevnte er ikke typisk for Tanzania, noe som gjør funnet i Lindi-skogene interessant og verdt å få bekreftet av erfarne fuglekikkere.

Skogvever (Ploceus bicolor), kretschmerlangnebb (Macrosphenus kretschmeri), Livingstone-fluesnapper (Erythrocercus livingstonei) og angolapitta (Pitta angolensis) er også observert her. Siden elvene renner ned fra platået, finnes det også fugler som lever fast nær vann, som afrikasvømmefot (Podica senegalensis) og hvitryggnatthegre (Gorsachius leuconotus).

Andre typiske arter i området er svartbukglansstær (Notopholia corusca), praktbuskvarsler (Telophorus viridis) og sørlig slangeørn (Circaetus fasciolatus).

Enda lenger sør, nesten ved grensen til Mosambik, er det identifisert flere små ornithologiske soner. De er imidlertid svært dårlig undersøkt, så vi beskriver ikke Newala- og Mtwara-områdene sammen med Mnazi Bay her. Dessuten skiller de seg ikke mye fra de mer nordlige områdene vi allerede har omtalt.

Takk for at du ble med på denne gjennomgangen. Vi håper å se deg her i Tanzania en dag. Du kan lese om alle de andre stedene for fuglekikking i Tanzania i Altezza Travels oversiktsartikkel "Tanzania. Topp 10 steder for fuglekikking".

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler