Til minne om Jane Goodall: kvinnen som endret vitenskapen og menneskets forhold til naturen

Fra redaksjonen: I flere år har Altezza Travel publisert en blogg om Tanzanias dyreliv, truede arter og ansvarlig turisme. For noen måneder siden bestemte vi oss for å utvikle prosjektet til et fullverdig medieprosjekt. Da redaksjonen diskuterte hvem som skulle være vårt første intervjuobjekt, var det ingen diskusjon. Jane Goodall er blant de mest innflytelsesrike skikkelsene i den globale miljøbevegelsen. Dessverre ble planene aldri realisert. 1. oktober 2025 ble det kunngjort at den anerkjente etologen, naturverneren og eksperten på dyreatferd var død i Los Angeles mens hun var på foredragsturné i USA. Hun ble 91 år.

Før hun gikk inn i en tanzaniansk skog med notatbok i hånden i 1960, var det en utbredt oppfatning at dyr ikke hadde følelser, og at kvinner ikke hørte hjemme i feltbasert vitenskapelig forskning. Jane Goodall beviste det motsatte. Observasjonene hennes av sjimpanser i Gombe Stream nasjonalpark gjennom flere tiår visket ut skillet mellom mennesker og dyreverdenen, samtidig som karrieren hennes brøt ned dypt rotfestede stereotypier. Denne saken fra Altezza Travel handler om oppdagelsene hennes, evnen hennes til å inspirere andre og arbeidet hennes for å beskytte naturen.

Fra Tanzanias skoger til FNs talerstol

Jane Goodall gikk inn i historien som kvinnen som endret ikke bare studiet av dyr, men også menneskets forståelse av sin plass i naturen. I 1960 kom hun til Tanzania, 26 år gammel og uten universitetsgrad, med lite mer enn en notatbok for å nedtegne observasjonene sine av sjimpanser. Gjennom dette arbeidet lærte verden at mennesker ikke er de eneste vesenene som kan lage og bruke redskaper, uttrykke følelser, ta vare på hverandre og ha tydelige personligheter og temperamenter.

På tvers av datidens akademiske normer ga Jane Goodall sjimpansene navn og beskrev livene deres som om hun snakket om naboer eller nære venner. I begynnelsen kritiserte mange forskere denne tilnærmingen. Etter hvert fant oppdagelsene hennes veien inn i akademiske lærebøker, og observasjonsmetodene hennes la grunnlaget for forskningsprosjekter over hele verden.

I 1965 tok hun doktorgraden ved University of Cambridge. Gradvis ble arbeidet hennes utvidet fra primatologi til også å omfatte naturvern og dyrs rettigheter. Hun grunnla Jane Goodall Institute og startet den internasjonale Roots & Shoots-bevegelsen, som vokste til en global plattform for miljøundervisning blant både skoleelever og studenter.

Bidraget hennes til vitenskap og naturvern er blitt anerkjent med flere titalls priser og utmerkelser, fra Order of the British Empire til de høyeste internasjonale utmerkelsene, blant annet Tyler Prize, UNESCO-priser og andre. Etter hvert ble Goodall selv et symbol. Hun viste at vitenskap ikke bare kan være et yrke, men også et oppdrag som kan endre verden.

Du kan lese mer om reisen hennes i artikkelen vår «Jane Goodalls bemerkelsesverdige liv og arbeid.»

En helt for planeten og en nær venn

«I dag har vi mistet en sann helt for planeten, en inspirasjon for millioner og en nær venn. Jane Goodall viet livet sitt til å beskytte planeten vår og gi en stemme til de ville dyrene og økosystemene de lever i. Den banebrytende forskningen hennes på sjimpanser i Tanzania endret vår forståelse av hvordan våre nærmeste slektninger lever, samhandler sosialt og tenker, og minnet oss om at vi er tett forbundet ikke bare med sjimpanser og de andre menneskeapene, men med alt liv», skuespilleren Leonardo DiCaprio skrev i sine sosiale medier.

Ifølge ham ga Goodall gjennom flere tiår, med «utrettelig energi», håp, ansvarsfølelse og tro på at hvert enkelt menneske kan bidra til å gjøre verden bedre.

I likhet med DiCaprio var hun FNs fredsbudbringer. Begge var tydelige stemmer i kampen mot klimaendringer og for naturvern. I mai 2024 ble det kunngjort at de skulle være utøvende produsenter for filmen Howl, en fortelling om en løshund og en ung ulv. 

Goodall forklarte sin deltakelse enkelt: 

«Hvis folk ser Howl og ser at hunder og ulver kan gå overens, og at ulver ikke er forferdelige, ondskapsfulle skapninger, gir det dem forhåpentlig håp. Hvis de tror det finnes håp om å stanse troféjakt på ulv og drap og forgiftning av ulver, er det mer sannsynlig at de fortsetter å kjempe og har håp om at kampen kan føre til noe godt.»

Jane Goodall hadde lenge ment at filmer «kan endre hvordan mennesker oppfatter et dyr de ikke visste noe om fra før». Som eksempel viste hun ofte til dokumentaren Forest People: The Chimpanzees of Gombe, filmet i Tanzania av fotografen og hennes første ektemann, Hugo van Lawick.

«Etter at jeg hadde vært sammen med sjimpansene i 2 år, ble jeg sendt til Cambridge [universitetet]. Jeg hadde ikke gått på college, og jeg fikk beskjed om at jeg hadde gjort alt feil, at jeg ikke burde snakke om at sjimpanser hadde personligheter, sinn eller følelser, at jeg ikke burde gi dem navn, men numre», fortalte Goodall i et intervju.

«Det var hunden min som lærte meg at alt dette var tull, og jeg fortsatte bare å snakke og skrive om sjimpansene slik de var. Men det var da Hugos film kom ut og begynte å bli vist, at den vitenskapelige holdningen endret seg.»

Antropologen og arkeologen Louis Leakey, en av de fremste forskerne på menneskets tidlige evolusjon, spilte en avgjørende rolle i livet hennes. Han møtte Jane i Kenya i 1957 og betrodde henne senere å lede feltforskning på sjimpanser i Tanzania, i troen på at et nytt blikk kunne føre til banebrytende oppdagelser. Det var også Leakey som inviterte fotografen Hugo van Lawick til å dokumentere arbeidet.

Å inspirere til endring

Craig Packer, en av verdens ledende eksperter på løveforskning, fortalte Altezza Travel at han lærte mye direkte av Jane Goodall.

«Jane var en usedvanlig skarpsynt observatør. Jeg observerte en flokk bavianer ved Gombe sammen med henne en dag i 1972. Jeg hadde da observert dem i flere måneder og var blitt kjent med dem alle som individer. Men Jane pekte på ting som skjedde mellom de ulike dyrene, og som jeg aldri ville ha lagt merke til. Hun løftet min forståelse av kompleksiteten i bavianenes liv, en forståelse jeg har støttet meg på siden, enten jeg har studert primater eller løver, eller bare observert andre intelligente arter som elefanter. Arbeidet hennes hadde en lignende virkning på hele fagfeltet dyreatferd», fortalte Packer.

«Jane Goodall var den første som vennet en gruppe ville dyr til sitt nærvær og fulgte dem daglig i årevis, slik at hun kunne observere og beskrive den komplekse atferden og det sosiale livet til enkeltindivider på en måte ingen hadde gjort før.»

sier Anne Pusey, en av hennes nærmeste kolleger. I mange år har Pusey hatt ansvar for Gombe-arkivet for sjimpanseforskning, undervisningsprogrammene som bygger på det, og rådgivning for pågående feltarbeid.

«Oppdagelsene hennes, at sjimpanser laget og brukte redskaper, hadde kommunikasjonsgester som var påfallende menneskelige, varige familiebånd, komplekse sosiale relasjoner og tydelige personligheter, rystet det vitenskapelige miljøet og endret synet på menneskets særegenhet grunnleggende», sa Pusey. 

Gjennom dette arbeidet, la hun til, inspirerte Jane Goodall andre forskere til å ta i bruk observasjonsmetodene hennes og bidro til å åpne veien for kvinner i vitenskapen.

Den akademiske verden på 1960-tallet var nesten utelukkende mannlig, sier primatologen Sofia Dolotovskaya. I starten ble Goodall møtt med en nedlatende holdning, som en som hadde «falt ned fra himmelen i stedet for å ha klatret den lange akademiske karrierestigen». 

«Men Louis Leakey beregnet riktig. Det gjorde at hun kunne se på mange tilsynelatende åpenbare ting uten forutinntatthet», bemerker Dolotovskaya. «Å gå egne veier var nøkkelen til suksessen hennes. Goodall ble en av de første forskerne som nærmet seg dyr ikke gjennom rigide teorier, men gjennom kjærlighet, vennlighet og empati.»

«Jane har ofte beskrevet erkjennelsen hun fikk da hun deltok på en konferanse om sjimpanser for å markere utgivelsen av den mesterlige vitenskapelige boken hennes, The Chimpanzees of Gombe, i 1986, og hørte om den alvorlige situasjonen for sjimpanser i andre deler av Afrika på grunn av ødeleggelse av leveområder og handel med kjøtt fra ville dyr. Hun ble også sjokkert da hun fløy i et lite fly over Gombe og så de avskogede åsene rundt hele parken», forteller Anne Pusey.

Etter dette begynte Jane Goodall å si at hun følte seg forpliktet til å bruke berømmelsen og innflytelsen sin til å hjelpe dyr over hele verden. Hun startet kampanjer for human behandling av primater i medisinske laboratorier, støttet mottakssentre for foreldreløse dyr rammet av krypskyting og bidro til å etablere naturvernpartnerskap med lokalsamfunn, først rundt Gombe og senere i andre deler av Afrika, blant annet Uganda og Kongo.

Craig Packer forteller:

Sofia Dolotovskaya kaller Goodall en «superstjerne i miljøbevegelsen». Selv de som ikke er interessert i naturvern eller dyrevern, vet hvem hun er: «Jane Goodall nærmet seg spørsmålet fra et ståsted preget av håp, ikke skyld. Hun sa ikke: «Se hvor ille alt er.» Hun snakket om hvordan ting kan bli bedre.»

«Den typen verden vi ikke trenger å skamme oss for å overlate til barna våre»

Jane Goodall døde i California 1. oktober. Dagen etter skulle hun ha snakket til skoleelever. Arrangørene valgte å ikke avlyse møtet, men viste i stedet barna en videohilsen hun hadde spilt inn kort tid før arrangementet:

Dette var blant de siste ordene Jane Goodall uttalte.

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler