Professor Alan Channing: funnet av frosker høyt på Kilimanjaro og et intervju

En tidligere ukjent bestand av Amietia wittei frosker er oppdaget i fjellsidene på Kilimanjaro, i høyder på opptil 4 100 meter over havet. Froskene ble først observert av ledere i Altezza Travel under en bestigning av Kilimanjaro i juli 2024. Bilder ble sendt til Tanzanian Wildlife Research Institute (TAWIRI) og professor Alan Channing, en anerkjent herpetolog fra Sør-Afrika og en av verdens fremste froskeeksperter. 

Dette satte i gang forberedelsene til en ekspedisjon, blant annet med å skaffe nødvendige tillatelser til forskning i nasjonalparken og planlegge en rute for forskerteamet.

I februar 2025 var alt klart. Channing kom til Tanzania og utarbeidet en detaljert ekspedisjonsplan sammen med forskere fra TAWIRI. Deretter dro de mot Kilimanjaro med et team av guider fra Altezza Travel. Ruten fulgte vulkanens vestlige fjellside og krysset 5 elver i høyder på opptil 4 100 meter. Samtidig fikk vi anledning til å bli bedre kjent med den internasjonalt anerkjente herpetologen og snakke med ham om karrieren, forskningsinteressene, klimaendringer og mye mer.

Intervju med prof. Alan Channing

– Fortell litt om deg selv: om familien din, flyttingen til Sør-Afrika og når interessen for amfibier begynte.

Jeg ble født inn i en middelklassefamilie. Faren min jobbet i telefonavdelingen i postvesenet. Jeg tror familien flyttet fra England til Sør-Afrika for å komme bort fra kulde og regn, og faren min kunne fortsette arbeidet sitt i det sørafrikanske postvesenet.

Jeg ble interessert i frosker mens jeg studerte på lavere grad. De var i stor grad ukjente blant biologikollegene mine. En av de viktigste samtidige forskerne med frosker som spesialfelt, John Charles Poynton, besøkte ofte zoologisk institutt. Selv om frosker er en del av herpetologien, som også omfatter slanger, øgler, krokodiller og skilpadder, har jeg som zoolog bare en begrenset interesse for de andre gruppene.

– Mange forstår kanskje ikke helt hva herpetologer gjør. Kan du forklare kjernen i arbeidet ditt og hvorfor det er viktig?

Fagområdet mitt handler om slektskapsforhold mellom dyr og navnene som brukes på ulike arter. Dette feltet, taksonomi, bygger på studier av genetikk, atferd, økologi og kroppsform hos dyrene som undersøkes.

Mange arter er vanskelige å skille fra hverandre. De kalles «kryptiske».Kryptiske arter er nært beslektede arter som nesten ikke kan skilles fra hverandre i utseende, men som har betydelige genetiske forskjeller. Hvis kryptiske arter ikke blir gjenkjent, kan de ikke vernes, og eventuelle fordeler de kan ha for samfunnet, vil aldri bli realisert.

– Åpne kilder oppgir at du i løpet av karrieren har beskrevet mer enn 140 nye arter og slekter av frosker. Hvor presist er dette tallet?

Det tallet stemmer ikke. Det er heller rundt 54 arter og slekter, hvorav noen senere er blitt omklassifisert.

– Hvilke øyeblikk i karrieren eller hvilke funn regner du som de mest betydningsfulle?

Karrieren min besto hovedsakelig av undervisning av bachelorstudenter og veiledning av viderekomne studenter. Forskningen foregikk i universitetsferier eller i perioder der jeg ikke underviste. Slik sett var det ingen avgjørende øyeblikk. 

Taksonomi har ikke «betydningsfulle» oppdagelser. Hvert steg er som en murstein som legges for å bygge et hus. Ingen enkeltstein er viktigere enn de andre. Likevel var det alltid et høydepunkt å se en doktorgradsstudent disputere og deretter finne sin vei videre i verden.

– Hvilke utfordringer møter du når du leter etter nye arter? Har du noen gang hatt mistanke om at en ukjent art finnes, men ikke klart å finne den?

Utfordringene handler som regel om hvor vanskelig det er å komme til stedet, for eksempel hvis det ligger langt unna og i en ørken. I nyere tid har høye priser på forskningstillatelser i enkelte land vært en utfordring, heldigvis ikke i alle, fordi myndighetspersonene der tror at alle utenlandske forskere er velstående.

Mange funn skjer ved en tilfeldighet. Man kan ikke planlegge å dra ut og finne en ny art. Jeg har aldri hatt mistanke om nye arter, men blir av og til overrasket når en dukker opp. Selv godt undersøkte områder rundt Cape Town har for eksempel gitt mange nye arter de siste årene.

– Finnes det enkelte arter, sjeldne eller nylig oppdagede, som du synes er spesielt interessante?

Jeg liker alltid å finne en av wot-wotswot-wot – det vanlige navnet på arten Phlyctimantis keithae i familien Hyperoliidae, og også løpefrosker. De er enkle å observere og svært interessante. Løpefrosker hopper eller klatrer ikke, slik navnet antyder. De har tynne bein og går eller løper.

– De siste tiårene har klimaendringer blitt et av de mest presserende temaene. Du har hatt den sjeldne muligheten til å arbeide både før og etter at virkningene ble allment kjent. Fra ditt ståsted, hvordan har global oppvarming påvirket økosystemer, særlig amfibier? Har du observert arter som går tilbake i urovekkende tempo?

Selv om det er vanskelig å skille virkningene av klimaendringer fra normale svingninger i bestander, er det tydelig at mange arter som tidligere var vanlige, nå er vanskelige å finne. Nedgangstakten for de fleste froskearter er ukjent, fordi ingen overvåker dem. Det finnes for få amfibieforskere. Jeg kjenner ikke til noen froskearter i Afrika som er gått tapt. Som regel har de ikke vært sett på flere år fordi ingen har lett etter dem. Hvor mange kan kjenne igjen arten til en frosk?

Den største trusselen mot amfibier er oss mennesker: vi omdanner naturlig vegetasjon til monokulturer, og byene vokser stadig. Arter som lever i kystområder er mest utsatt, fordi det er her mennesker liker å bo og endre omgivelsene.

De store oksefroskene som finnes i tørre områder, er sterkt påvirket, fordi de høstes for hardt, noe som fører til mislykket formering. Selv der disse froskene er beskyttet ved lov, fortsetter folk å samle dem inn, selge dem og spise dem. Sørlige Angola og nordlige Namibia er tydelige eksempler.

– Bakgrunnen for møtet vårt er funnet av Amietia wittei-frosker, som vanligvis finnes i de tropiske skogene på Kilimanjaro og i Rwenzori-fjellene i høyder på høyst 2 800 meter. Hva gjør dette funnet spesielt? Hva kan det fortelle oss om økosystemer i høyden?

Frosker kan leve opptil rundt 3 000 m, der de finnes i rennende bekker. Hvis disse fryser, har froskene evnen til å overleve under isen. Men funnet av frosker som lever på 4 000 m, viser at de er langt bedre i stand til å overleve under harde forhold.

De må ikke bare håndtere ekstrem kulde om vinteren, de må også finne mat. Denne frosken, som er funnet på nesten 4 000 m på Kilimanjaro, klarer seg godt, og vi vet at den blant annet spiser små biller. Hvordan billene overlever, er et annet spørsmål.

– Hvilke andre prosjekter arbeider du med nå? Er det andre vitenskapsområder som interesserer deg?

De andre prosjektene mine omfatter en revisjon av oksefrosker i Afrika, fra Senegal til Sør-Afrika. I tillegg prøver kollegene mine og jeg å avklare hvor mange arter av dvergpadder det finnes. De ser alle like ut, og alle lever i halvørken eller ørken.

Jeg er interessert i Afrikas biologiske historie. Når ble skogene og gresslettene dannet, og hvorfor? Når dukket de ulike dyregruppene opp, og hva drev differensiering og artsdannelse?

***

Teamet i Altezza Travel takker professor Alan Channing for at han deltok i dette viktige forskningsprosjektet, og for hyggelige og engasjerende kvelder med fortellinger om Afrikas dyreliv.

Les mer om funnet av den nye froskebestanden og den vitenskapelige ekspedisjonen i artikkelen «Afrikas høyestlevende frosk oppdaget på Kilimanjaro».

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler