Det afrikanske baobabtreet (Adansonia digitata) er et særpreget naturfenomen. Stammen på dette løvfellende treet kan bli over 10 meter i diameter og lagre flere hundre tusen liter vann. Slik kan det overleve i det tørre savannelandskapet. Det er også ett av få trær på jorden som kan leve i mer enn 2 000 år. I lokale fortellinger kalles det "treet som står opp ned", et treffende kallenavn, siden de brede, utstrakte greinene faktisk kan ligne røtter som strekker seg mot himmelen.
"Du, trofaste baobab, fortrolige, hjem, festning, vannkilde, medisinskap, honningtre, mitt tilfluktssted, mitt siste ly ... Du beskytter meg. Jeg bøyer meg for deg." – Et fritt oversatt sitat fra afrikaans, hentet fra kortromanen The Expedition to the Baobab Tree av den sørafrikanske forfatteren Wilma Stockenström. Fortellingen følger en slavebundet kvinne som finner ly inne i et enormt tre.
Baobab, også kjent som Adansonia, finnes på Madagaskar, i Afrika, Australia og også i enkelte deler av Asia, der mennesker har innført treet. Genomforskning har likevel bekreftet at slekten har sitt opphav på Madagaskar. Det finnes 8 kjente baobabarter i naturen. 6 er endemiske for Madagaskar, 1 hører hjemme i Australia, og 1 på det afrikanske fastlandet. Her ser vi nærmere på den afrikanske arten.
Hvordan ser det afrikanske baobabtreet ut?
Baobabtrær vokser som regel enkeltvis, atskilt fra andre baobabtrær. Utseendet er så spesielt at de knapt kan forveksles med noe annet. De ligner lite på de fleste trær vi kjenner.
Baobabstamme
Stammen er massiv, med en bred, forsterket base, og kan bli 10–14 meter i diameter. Vanligvis består den av flere stammer som har vokst sammen rundt et hult sentrum. Hulrommet dannes når den indre veden råtner og brytes ned. I noen tilfeller skyldes det hule rommet at flere stammer har vokst sammen i en sirkel fra røttene. Barken er som regel gråbrun og forholdsvis glatt.
Fibre fra baobabbarken brukes ofte til å lage tau, kurver, tekstiler og til og med strenger til musikkinstrumenter. De fleste trær ville dø dersom barken ble fjernet nederst på stammen, men ikke baobabtreet. Det kan danne ny bark uten å ta skade.
Baobabblader
Baobabtrær feller bladene i tørketiden og står nakne i omtrent 8 måneder hvert år. I denne perioden krymper ofte stammediameteren med 2–3 cm, etter hvert som vannmengden inne i treet faller med rundt 10 %.
Baobabblomster
Baobabtrær er ikke bare løvfellende, de blomstrer også. De store, runde blomstene, 10–20 cm i diameter, kan komme både i tørketid og regntid. De myke, hvite kronbladene er omtrent 8 cm lange og brede. Blomstene åpner seg i skumringen, med en tett samling pollenbærere, og holder seg åpne til daggry.
De avgir en sterk, søt duft som tiltrekker dyr og fugler, treets viktigste pollinatorer. Hele blomstringsprosessen varer likevel bare 1 natt. Om morgenen visner blomstene, og duften blir skarp og råtten. Neste blomstring kommer 1 år senere.
Hva er spesielt med baobabtreet?
Baobabtreet, eller "treet som står opp ned", er en av de mest langlivede på planeten. I områdene der det vokser, verdsetter lokalbefolkningen baobabtrær som kilde til mat, råmaterialer og ly mot regn og stormer.
For å forstå hvor uvanlige disse trærne er, kan vi se nærmere på særtrekkene deres:
Baobabtrær er levende vanntanker
Baobabbark har en svamplignende struktur som tar opp og lagrer store mengder vann i regntiden. De U-formede greinene leder regnvann ned langs stammen, slik at mest mulig kan tas opp. Vannet tas gradvis opp i treets karvev og lagres i celler, som fungerer som reservoarer.
Takket være disse cellene kan et stort baobabtre lagre over 130 000 liter vann. Det gjør at treet kan vokse seg enormt med svært lavt energiforbruk.
Baobab er et av de mest langlivede trærne
Baobabtrær vokser langsomt, avhengig av grunnvannsnivå og nedbør. Det er vanskelig å fastslå alderen. Selv om de danner årringer, er ringene svake og upålitelige som grunnlag for årtelling. Noen år danner flere ringer, andre ingen.
Forskere bruker en særskilt radiokarbondateringsmetode for å fastslå alderen på et gitt baobabtre. Først nylig har moderne teknologi gjort det mulig å gjennomføre en studie med AMS-metoden (Accelerator Mass Spectrometry) og få resultater som ligger nærmest den faktiske alderen. Det viste seg at det eldste kjente baobabtreet er omtrent 1 150 år gammelt. Treet er kjent som "Big Tree" og står nær Victoriafallene i Zimbabwe.
Før dette var Panke rekordholderen for høy alder. Det var et afrikansk baobabtre som vokste i Zimbabwe i rundt 2 500 år, men dessverre kollapset det fullstendig mellom 2010 og 2011.
Den nøyaktige årsaken til at Panke døde, slik tilfellet er for mange andre gamle baobabtrær, er ukjent. Forskere mener likevel at klimaendringer har skylden.
Disse trærne frykter verken tørke eller ild
Afrikanske baobabtrær "lever" på varme, tørre savanner, og naturen har gjort dem motstandsdyktige mot langvarig tørke og skogbranner. Den tykke, brannsikre barken og de harde fruktskallene tåler ild svært godt. Eldre trær over 15 år kan uten store problemer motstå intens varme, mens yngre trær, selv om de skades av brann, kan komme seg igjen ved å danne ny bark.
Den samme motstandskraften gjelder baobabfrøene. Det ytre skallet er ekstremt hardt, nesten ugjennomtrengelig. Frøene kan bare spire etter å ha blitt utsatt for høye temperaturer eller etter å ha passert gjennom fordøyelsessystemet til et dyr. Disse ekstreme forholdene svekker trolig skallet, slik at det sprekker og spiren kan bryte gjennom.
Det viser seg at dyr spiller en nøkkelrolle i spredningen av baobabtrær. I Afrika er de viktigste bidragsyterne bavianer, sjiraffer og elefanter. Sistnevnte er særlig viktige, siden de er de viktigste eterne av baobabfrukt, som er en viktig kaliumkilde for dem. Derfor kan du ofte se baobabtrær med tydelige støttannmerker i Tanzanias nasjonalparker. Og hvis en elefant velter et baobabtre, kommer antilopene gjerne til måltidet.
De første omtalene av det afrikanske baobabtreet
En av de tidligste kjente omtalene av det afrikanske baobabtreet ble skrevet ned av den berømte arabiske reisende fra 1300-tallet, . På reise gjennom Vest-Afrika ble han slått av tykkelsen på disse merkelige, enorme trærne og beskrev dem i reiseopptegnelsene sine.
Den første botaniske beskrivelsen av baobabtreet ble gjort i 1592 av den venetianske legen og botanikeren Prospero Alpini. I boken sin om egyptisk flora introduserte han betegnelsen ba hobab, avledet av arabisk bu hibab, "frukt med mange frø".
Det vitenskapelige navnet Adansonia ble gitt til ære for den franske oppdageren og botanikeren Michel Adanson, som laget en detaljert botanisk beskrivelse av det afrikanske baobabtreet, inkludert grundige tegninger. Michel Adanson drakk baobabsaft 2 ganger om dagen mens han bodde i Afrika, fordi han mente det var bra for helsen. Senere oppkalte den svenske botanikeren Carl von Linné slekten Adansonia etter ham. Navnet "baobab" ble likevel hengende ved og er fortsatt i vanlig bruk i dag.
Hva er det største baobabtreet?
Sagole er den ubestridte mesteren blant levende baobabtrær. På venda, språket som snakkes av ett av bantufolkene, kalles treet "Muri kunguluwa", som omtrent betyr "treet som brøler".
Sagole-baobaben står i Limpopo-provinsen i Sør-Afrika, nær grensen til Zimbabwe. Stammen er 10,8 meter i diameter, og omkretsen er nesten 33 meter. Det gjør det til det tykkeste treet på hele kontinentet. Sagole er likevel ikke spesielt gammelt, i hvert fall ikke etter baobabstandard. Ifølge radiokarbondatering er det bare rundt 800 til 900 år gammelt.
Kan mennesker spise baobabfrukt?
Baobabtreet har alltid vært en svært verdifull matkilde for lokalsamfunn. Selv Michel Adanson, som baobabtreet er oppkalt etter, skrev om fruktens store næringsverdi. I tillegg brukes også røttene og bladene til denne bemerkelsesverdige planten i matlaging.
Unge, friske blader kan for eksempel kokes i sauser eller tørkes og males til et pulver som brukes som krydder. Det er en viktig ingrediens i den kjente suppen miyan kuka med kylling og tørket fisk, en populær rett i Nord-Nigeria. Baobabfrø males til mel og brukes også til å produsere olje. Restene etter oljeutvinningen brukes som fôr til husdyr.
Baobabfrukt faller ikke fra treet når den er moden, slik de fleste frukter gjør. I stedet blir den hengende og "bakes" i solen. Etter omtrent 6 måneder blir det grønne, fløyelsaktige skallet hardt og minner om kokosnøttskall. Inni blir fruktkjøttet helt tørt.
Hva er legenden om det afrikanske baobabtreet?
Ifølge en legende fra folkene som lever langs Zambezi-elven i det sørøstlige Afrika, var baobabtreet en gang for høyt og stolt, og gjorde gudene sinte. I raseri rev de treet opp med roten og kastet det ned i jorden, opp ned. Folk der tror at onde ånder vil bringe ulykke over alle som våger å plukke en ung, hvit baobabblomst. En løve vil drepe vedkommende. Så mørk som legenden kan høres ut, har den en funksjon: Baobabtreet blomstrer sjelden og er fruktbart i bare 1 natt. Jo færre som plukker blomstene, desto bedre er treets muligheter til å formere seg.
En annen særegen legende forteller om en enorm pytonslange som levde inne i stammen på et baobabtre. Lokalbefolkningen tilba den og ba om regn og gode avlinger, og slangen besvarte bønnene deres. Men en dag kom en "hvit mann" og skjøt pytonslangen. Det utløste smertefullt lange år med tørke og hungersnød. Noen landsbyeldste hevder at de fortsatt kan høre den sinte hvesingen fra de gamle baobabtrærne på stormfulle netter.
I Zambia, i en av landets største nasjonalparker, Kafue, står et baobabtre kjent som Konda Kamwale, også kalt "treet som sluker jenter". Ifølge lokal tradisjon forelsket baobabtreet seg i 4 vakre unge kvinner. Men da de giftet seg med andre menn, åpnet det sjalu treet stammen sin under et tordenvær og tilbød dem ly. Kvinnene forsvant sporløst. Det sies at du fortsatt kan høre de sørgmodige ropene fra jentene som er fanget inne i treet når regnet er kraftig.
Urbefolkningsgrupper langs Limpopo-elven i Sør-Afrika tror fortsatt at hvis en ung gutt bades i vann som har trukket med baobabbark, vil han vokse opp og bli høy og sterk.
Hva symboliserer baobabtreet i Afrika?
I tillegg til navnene som allerede er nevnt, er det afrikanske baobabtreet også kjent som "livets tre". Det kan være det mest symbolske av dem alle. Dette uvanlige treet spiller en avgjørende rolle i mange økosystemer på det afrikanske kontinentet. I flere hundre år har det ikke bare vært en viktig matkilde for både mennesker og dyr, men også hatt stor kulturell betydning for mange lokalsamfunn.
Baobabtreet er et symbol på lang levetid og naturens varige kraft. Det lar seg ikke rokke av motgang, og står for motstandskraft og evnen til å overleve under svært krevende forhold. Mange afrikanske folk ser på baobabtreet som et hellig krafttre, et sted der eldre skal gi kunnskap videre til yngre generasjoner. I mytologien beskrives baobabtreet ofte som et bindeledd mellom himmel og jord, mellom den virkelige verden og den åndelige.
Finnes det baobabtrær i Amerika?
Baobabtrær hører ikke naturlig hjemme i Amerika, men de finnes i enkelte tropiske og subtropiske områder der klimaet gjør dyrking mulig. De naturlige leveområdene for Adansonia-arter er Afrika, Madagaskar og Australia, men baobabtrær er innført til steder som Florida, Karibia og deler av Mellom- og Sør-Amerika.
I disse områdene dyrkes de som regel i botaniske hager, parker og på private eiendommer, til pryd eller undervisning. De vokser likevel ikke vilt i Amerika og er fortsatt relativt sjeldne utenfor kontinentene der de hører hjemme. Det markante utseendet og den økologiske verdien har gjort dem stadig mer populære i varme klimaer rundt om i verden.
Kan du dyrke et baobabtre i USA?
Ja, du kan dyrke et baobabtre i USA, men bare i varme områder som Sør-Florida, Sør-Texas og deler av Sør-California, der temperaturen holder seg over frysepunktet. Baobabtrær trenger full sol, veldrenert jord og svært lite vann, særlig i hvileperioden om vinteren.
I kjøligere klima kan de dyrkes i potter og tas inn når temperaturen faller. De vokser langsomt, men med riktig stell og gode forhold kan baobabtrær trives som særpregede og langlivede prydtrær.
Hvor kan du se baobabtrær i Tanzania?
Savannen er baobabtreets naturlige leveområde. Derfor kan disse særpregede trærne ses i mange parker og naturreservater i hele Øst-Afrika, og særlig i Tanzania. Blant dem er Tarangire nasjonalpark spesielt kjent for sin store bestand av baobabtrær.
Tarangire er også kjent for den høye konsentrasjonen av elefanter. Både voksne dyr og unge kalver samles i flokker langs Tarangire-elven, som blir den eneste vannkilden på mange mil i tørketiden. Parken har også et variert dyreliv med blant annet sjiraffer, sebraer, hyener, bøfler, løver og mange andre arter.
Du kan også se store baobabtrær i Ruaha nasjonalpark, sammen med elefantflokker, store løveflokker og mange andre kjente afrikanske dyr. I likhet med Tarangire er parken oppkalt etter en elv, Ruaha, som trekker til seg store mengder dyr i tørketiden fra juni til desember.
Ruaha er en av de tørreste parkene i Tanzania, men som vi har sett, er ikke det noe problem for baobabtrær. Det er også landets nest største nasjonalpark, men den er fortsatt behagelig lite besøkt. Ruaha er et svært godt sted for fuglekikkere. Nesten halvparten av alle fuglearter som finnes i Tanzania, kan ses her.
Alt innhold på Altezza Travel er laget med faglig innsikt og grundig research, i tråd med våre Redaksjonelle retningslinjer.
Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?
Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.
