Verdens 9 smarteste dyr: fra delfiner til kråker

I århundrer trodde mennesker at virkelig intelligens var forbeholdt oss. Moderne forskning viser noe annet. Mange dyr, fra elefanter og delfiner til bier, blekkspruter og fugler, er langt mer intelligente enn vi tidligere antok. Noen husker hundrevis av skjulte matlagre eller kaller til og med hverandre ved navn. Andre løser oppgaver, kjenner igjen sitt eget speilbilde og viser tegn til kreativitet.

I denne artikkelen fra Altezza Travel ser vi nærmere på planetens mest intelligente dyr, og hvordan evnene deres utfordrer forståelsen vår av hvor grensene for dyrs bevissthet går.

De smarteste dyrene

1. Aper

Sjimpanser

Sjimpanser velger verktøy nøye ut fra oppgaven de skal løse. I 1960 begynte den anerkjente primatologen Jane Goodall å studere atferden deres i Gombe Stream nasjonalpark i Tanzania. Hun observerte hvordan de bruker greiner og blader til å hente ut termitter og samle vann, deler mat og kjenner igjen kjente individer. De kan også løse enkle problemer, som å huske hvor mat er skjult eller velge den hånden som har flest godbiter.

Senere viste forskning utført av den sveitsiske primatologen Christophe Boesch at hver sjimpansebestand har sine egne måter å bruke verktøy på. Disse ferdighetene går i arv gjennom generasjoner, omtrent som hos mennesker.

Orangutanger

Orangutanger er svært intelligente dyr og kan planlegge fremover. Forskerne Nicholas Mulcahy og Josep Call ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Tyskland ga dem et utvalg gjenstander, noen ubrukelige og andre som kunne fungere som verktøy. Senere fikk orangutangene se en gjennomsiktig beholder fylt med juice som bare kunne åpnes med ett av disse verktøyene. De husket hvilket verktøy de hadde valgt, og brukte det riktig. Tiden mellom valg av verktøy og løsning av oppgaven varierte fra 1 til 14 timer. I vitenskapelig sammenheng kalles denne evnen framsyn: evnen til å handle i nåtiden for å oppnå en fremtidig belønning.

Et annet eksperiment viste at orangutanger også har en ferdighet som kalles affektiv prediksjonPrediksjon er evnen til å forutse hvordan en fremtidig hendelse, også en som ikke har skjedd eller kanskje aldri skjer, vil få deg til å føle deg.. Da de fikk tilbud om ulike juicer og skulle forutsi hvordan de ville like bestemte smakskombinasjoner, valgte orangutangene riktig. Dette ble tidligere regnet som en evne bare mennesker hadde.

Kapusineraper

Kapusineraper viser tegn til å forstå rettferdighet. I ett eksperiment ble 2 kapusineraper bedt om å utføre den samme oppgaven, men den ene fikk agurk som belønning, mens den andre fikk en drue. Så snart den første apen oppdaget at den fikk den mindre attraktive belønningen, begynte den å protestere, avviste maten og sluttet å utføre oppgaven. Da belønningene ble gjort like, begynte apen villig å arbeide igjen. Studien ble et av de første og mest overbevisende bevisene på at aper har en form for rettferdighetssans.

2. Delfiner

Delfiner lever i komplekse sosiale grupper, kjenner igjen artsfrender, samhandler målrettet med mennesker og har imponerende hukommelse. Tidlig på 2000-tallet undersøkte de amerikanske forskerne Adam Pack og Louis Herman ved et marint laboratorium i Honolulu på Hawaii hvor godt tumlere kunne tolke menneskelige signaler. 2 delfiner fikk se flere gjenstander, og forskeren pekte på én av dem med både gest og blikk. I de fleste tilfeller identifiserte delfinene riktig gjenstand ved å lese menneskets gest og blikk.

Et annet særtrekk er den akustiske hukommelsen og kommunikasjonssystemet deres. Hver delfin har sin egen særegne plystrelyd, i praksis et navn som andre delfiner bruker for å kjenne den igjen. Delfiner kan til og med etterligne en annens plystrelyd for å få oppmerksomhet. Hukommelsen deres for slike signaler er svært god: Eksperimenter viser at de kan kjenne igjen disse navnene selv etter å ha vært adskilt i 20 år.

3. Elefanter

Asiatiske elefanter

I 2006 gjennomførte forskere ved Bronx Zoo i New York et oppsiktsvekkende eksperiment. De plasserte et stort speil foran flere elefanter og satte et tydelig rødt merke i pannen deres. Én hunn så på speilbildet sitt og berørte pannen med snabelen, akkurat der merket satt.

Speiltesten regnes ofte som et tegn på selvbevissthet og er observert hos mennesker, menneskeaper, delfiner og enkelte fugler. Eksperimentet ga mer dokumentasjon på elefanters avanserte intelligens og førte til flere studier av hukommelse, sosiale bånd og empati. Elefanter er kjent for å trøste og støtte hverandre, og de sørger også over tap av flokkmedlemmer.

Afrikanske savanneelefanter

Elefanter orienterer seg over enorme områder med bemerkelsesverdig presisjon. De husker hvor vann og mat finnes i mange år, og kan lede flokken dit selv om landskapet har endret seg betydelig, for eksempel etter tørke eller brann.

Disse dyrene kommuniserer ved hjelp av akustiske «navn» og infralyd, lavfrekvente signaler som mennesker ikke kan høre. Slike meldinger hjelper flokken med å koordinere bevegelse og varsle om fare over flere kilometer.

Afrikanske elefanter har også en egen evne til å skille mellom menneskelig tale og vurdere mulige trusler. I et eksperiment i Amboseli nasjonalpark i Kenya spilte forskere av opptak av samtaler fra ulike etniske grupper: masaier, som av og til kommer i konflikt med elefanter, og kambaer, som ikke utgjør noen trussel. Da elefantene hørte masai-stemmer, særlig mannsstemmer, samlet de seg tett og viste tydelige tegn på uro. De reagerte derimot knapt på kamba-tale.

4. Honningbier

Bier er høyt organiserte insekter som orienterer seg lett, husker hvor blomstrende planter finnes og deler denne informasjonen med hverandre. De gjør det gjennom den kjente «vagledansen», som formidler retning og avstand til matkilder med solen som referansepunkt. Den østerrikske forskeren Karl von Frisch fikk Nobelprisen i 1973 for å ha tolket denne atferden.

En av de mest overraskende oppdagelsene er at bier har grunnleggende aritmetiske evner. I 2018 fant forskere ut at bier kan knytte farger til enkle matematiske operasjoner: Blått betydde å legge til 1, mens gult signaliserte subtraksjon. Insektene valgte riktig gjenstand med tilsvarende antall elementer, noe som viser at de kan forstå grunnleggende tallbegreper.

5. Kråker

Nykaledoniakråker

Denne arten regnes som en av de mest oppfinnsomme blant kråkefuglene. Ved University of Oxford fikk nykaledoniakråker i oppgave å hente mat ut av et rør. De kunne velge mellom flere pinner med ulik tykkelse eller en bunt med kvister. Kråkene valgte pinnen som passet best i røret, eller dro ut en egnet kvist fra bunten.

I et annet eksperiment bøyde en kråke en ståltråd til en krok for å hente ut mat, selv om den aldri hadde fått vist hvordan det skulle gjøres. Studien ga solid dokumentasjon på at disse fuglene bevisst kan tilpasse gjenstander til bestemte oppgaver. I tillegg lærer de ferdighetene videre ved å observere og imitere hverandre, evner man tidligere trodde var forbeholdt primater.

Amerikakråker

Forskeren og ingeniøren Joshua Klein utviklet en type automat som ga ut nøtter når man puttet på en mynt. Han trente amerikakråker til å bruke den, og fuglene lærte raskt bytteregelen. Det viste evnen deres til å forstå nye regler og bruke dem til egen fordel.

Et annet eksperiment ved University of Washington undersøkte langtidshukommelse og kunnskapsoverføring i gruppen. Forskere fanget kråker mens de hadde på seg spesielle masker. Senere, da de dukket opp igjen uten feller, slo kråkene alarm da de så de farlige maskene. De forbandt maskene med den tidligere ubehagelige opplevelsen og varslet andre fugler. Reaksjonen spredte seg også til kråker som aldri selv hadde opplevd fangsten, noe som gir tydelige bevis på at kråker kan overføre kunnskap og erfaring innad i flokken.

6. Grå jakopapegøyer

Grå jakopapegøyer er svært intelligente fugler som raskt oppfatter endringer i omgivelsene og reagerer med tydelig bevissthet. Eksperimenter har også vist at de kan tenke mer overordnet og abstrakt.

Forskeren Irene Pepperberg brukte mer enn 10 år på å lære papegøyen Alex å knytte ord til gjenstander, blant annet farge, form og antall. På slutten av 1980-tallet viste hun Alex et tomt brett. Han sa ordet «ingen», noe som viste at han forsto selve fraværet, og ikke bare gjentok en kjent lyd.

I andre eksperimenter fikk Alex se par av gjenstander og ble spurt om de var like eller ulike. Han svarte konsekvent riktig. Det viste abstrakt tenkning: Evnen til ikke bare å kjenne igjen gjenstander enkeltvis, men også å sammenligne dem etter farge eller form.

7. Blekkspruter

Blekkspruter regnes også som dyr med høye kognitive evner, og de har det mest komplekse nervesystemet blant alle virvelløse dyr. Omtrent 2/3 av nervecellene sitter ikke i hjernen, men i armene. Det gjør at de kan koordinere alle 8 armer med stor presisjon. I eksperimenter ble blekkspruter plassert i akvarier med lukkede glass og beholdere med mat. Først handlet de tilfeldig, men etter hvert utviklet de en handlingsrekkefølge, åpnet lokk og låser og trengte gradvis kortere tid på å fullføre oppgavene. Det viste en tydelig evne til å lære.

De kan huske det de har lært i mer enn 3 måneder. Glemselen begynner gradvis: Etter 1 uke er 25 % glemt, etter 24 dager 50 %, etter 53 dager 75 %, og etter 96 dager 90 %. For et virvelløst dyr regnes dette likevel som reell langtidshukommelse.

8. Sepiablekkspruter

Sepiablekkspruter er bløtdyr med en betydelig evne til å analysere situasjoner. De kamuflerer seg ikke bare svært godt, men viser også atferd man tidligere trodde var forbeholdt virveldyr.

Forskere fra University of Cambridge ga sepiablekkspruter 2 valg: en liten porsjon rå kongereke med én gang, eller en hel levende strandreke senere. Over tid lærte dyrene å avstå fra den raske, men mindre attraktive belønningen. Forskere ser denne evnen til å vente på en fremtidig fordel som et viktig grunnlag for mer komplekse former for tenkning.

9. Grårotter

Rotter kan finne alternative ruter til mat, åpne enkle låser og prøve ut ulike handlinger til de lykkes. I 2023 oppdaget forskere ved Howard Hughes Medical Institute at rotter også kan danne mentale bilder av steder, noe som viser at de kan ha en form for forestillingsevne.

I eksperimentet ble en rotte plassert på en fritt roterende ball, slik at den fungerte som en tredemølle. Skjermer rundt viste bildet av en korridor og skapte inntrykk av at rotten løp gjennom den. Når rotten beveget seg, roterte ballen og bildene flyttet seg synkront, slik at det simulerte bevegelse langs en virtuell sti. Rotten hadde på seg en lett hjelm med sensorer som registrerte hjerneaktivitet. Selv når rotten stoppet, fortsatte hjernen å kartlegge stien foran, som om den beveget seg videre mentalt. Oppdagelsen gir et nytt perspektiv på forestillingsevne, et trekk man tidligere trodde var forbeholdt mennesker.

Ofte stilte spørsmål

Vil du vite mer om opplevelser i Tanzania?

Ta kontakt med teamet vårt. Vi har utforsket alle de viktigste reisemålene i Tanzania. Våre reisekonsulenter ved Kilimanjaro deler gjerne råd og hjelper deg med å planlegge reisen.

Les flere interessante artikler